Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hva anslår statsråden at endringene i de samlede utslippstallene for 2026 blir, målt mot regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett, som følge av avtalen om RNB?

Begrunnelse

Jeg viser til Venstres budsjettspørsmål nummer 71, og departementets svar der det framgår at den opprinnelige budsjettavtalen innebar om lag 0,1 mill. tonn i økte utslipp i 2026 og om lag 0,6 mill. ton i økte utslipp i perioden 2026-2030 i forhold til regjeringens opprinnelige forslag.
I svaret ber jeg om at effektene av midlertidig fjerning av veibruksavgift og redusert CO2-avgift også inngår. I svaret på budsjettspørsmålet det vises til innledningsvis, oppgir departementet at reduksjonene i CO2-avgiften og veibruksavgiften isolert sett vil føre til at norske utslipp av klimagasser øker. Når drivstoffprisene i tillegg har vært langt lavere enn det som lå til grunn for Stortingets vedtak, er det heller ingen grunn til å tro at «effekten av høyere priser" vil nulle ut dette.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Estimert effekt på norske klimagassutslipp av forslag til revidert nasjonalbudsjett 2026 sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett og enighet om statsbudsjett er redegjort for i svar på budsjettspørsmål 71 fra Venstre. Følgende vurdering av utslippseffekten som følge av midlertidige avgiftsreduksjoner er den samme:
«Departementet har ikke verktøy til å estimere isolerte og kortsiktige utslippseffekter av svingende globale oljepriser eller midlertidige avgiftslettelser. Så lenge avgiftene går tilbake til normale nivåer i tråd med stortingsvedtakene, legger departementet til grunn at utslippseffektene samlet sett er begrensede, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026. Departementet vil presentere nye fremskrivinger i Nasjonalbudsjettet 2027.»
Vurdering av foreslåtte minimumskrav for offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid ble også omtalt i svar på budsjettspørsmål 71: «Ved behandling av budsjettet for 2026 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 48 (2025-2026):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.»
For å følge opp anmodningsvedtak 48 har regjeringen sendt på høring forslag om krav til null utslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Forslaget går ut på at en andel av energibruken på bygge- og anleggsplasser i offentlig regi skal være nullutslipp eller biogass. Det er anslått at kravet med innføring fra 1.1.2027, kan gi utslippsreduksjoner på om lag 0,4 mill. tonn over perioden 2027–2030. Det tilsvarer den beregnede utslippsøkningen som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober. I høringen bes det om innspill på hva som bør være nivå for minimumskravet, og hvordan dette skal trappes opp. Det er anslått at kravet ikke vil ha utslippseffekter i 2026.»
På den bakgrunn vil svaret i det følgende ta utgangspunkt i anslåtte endringer i norske klimagassutslipp som følge av enighet om revidert nasjonalbudsjett, sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Det er flere vedtak i budsjettenigheten som trolig vil redusere klimagassutslippene, men effekten er vanskelig å tallfeste på en del av disse nå. Det er ikke anslått at endringene vil ha utslippseffekter i 2026, slik det spørres om. Omtalen nedenfor dreier seg i hovedsak om perioden frem til 2030. Nedenfor følger noen vurderinger av endringer som kan påvirke utslipp, med forklaring av hvorfor ikke alle effekter kan tallfestes. Anslag for fremtidig utslippsutvikling er usikre. En rekke forhold, slik som blant annet teknologisk og økonomisk utvikling, vil påvirke utslippsutviklingen fremover.
Bevilgninger til kollektivtransport kan gjøre det mer attraktivt å velge miljøvennlig transport. Budsjettenigheten bidrar til å oppfylle gjeldende mål for veitransporten:

- Fra 2029 skal nye varebiler være nullutslippskjøretøy
- Fra 2030 skal nye tunge kjøretøy være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass

Som del av klimastatus og -plan for 2024 etablerte regjeringen en målrettet satsing for å kutte utslipp fra veitransport, og varslet samtidig en virkemiddelpakke for å innfri målene for salg av nullutslippskjøretøy. Den beregnede utslippseffekten av å nå nullutslippsmålene ligger derfor allerede til grunn for regjeringens klimaplan. Enigheten om virkemidler rettet mot varebiler vil imidlertid øke sannsynligheten for at måltallet for varebiler nås. Hvorvidt enigheten om tunge kjøretøy bidrar til å øke sannsynligheten for å nå måltallet, vil avhenge av utformingen av virkemidlene som skal utredes.
Økt ramme for nye tilskudd på 100 mill. kroner i 2026 til Hurtigbåtprogrammet anslås å ha en utslippseffekt på om lag 2 500 tonn CO2-ekvivalenter årlig fra 2029, dvs. 5 000 tonn totalt i perioden fram til 2030. Anslaget er usikkert.
Stortinget har bedt regjeringen legge fram konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester som er håndterbare for fylkeskommunene og bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til oppfølging senest i RNB 2027. Hvis dette vedtaket følges opp ved å innføre et krav fra 2030, vil kravet tidligst ha utslippseffekt fra 2033, med anslått maksimal utslippseffekt på om lag 25 000 tonn i 2035. Utslippseffekt av et eventuelt klimakrav vil avhenge av blant annet innretning (blant annet om eventuelle unntak) og innføringstidspunkt for et krav. Det er sannsynlig at eventuelle krav vil gjelde med enkelte unntak på nærmere bestemte vilkår. Det tilsier at utslippseffekten bli lavere enn dette, avhengig av innretningen på unntakene.
Økt bevilgning på 10 mill. kroner til Klimasats i 2026 anslås på usikkert grunnlag å ha en kvantifiserbar utslippseffekt på om lag 2 000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden fram til 2030. Dette anslaget er basert på beregninger av utslippseffekt fra tidligere gjennomførte klimasatsprosjekter, der Miljødirektoratet med rimelig grad av sikkerhet har klart å tallfeste effekten. I tillegg kommer de ikke-kvantifiserte utslippsreduksjonene fra prosjekter det ikke er mulig å tallfeste effekten av. Dette er for eksempel klimavennlig arealplanlegging, forprosjekter, tidlig kartlegging for å kunne bygge klimavennlige bygg, og sirkulære prosjekter. Slike prosjekter bidrar til å tilrettelegge for utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet, selv om de ikke i seg selv gir direkte utslippskutt.
I enighet om revidert nasjonalbudsjett tilføres det ytterligere 1 mrd. kroner til den første auksjonsrunden for støtteprogrammet for CO2-fangst, som forvaltes av Enova. Midlene skal utløse reduksjoner i blandede og biogene utslipp. Første auksjon vil skje innen første halvdel av 2027, avhengig av når ordningen blir godkjent av EØS-avtalens tilsynsorgan ESA. De ekstra midlene som er bevilget i RNB vil sikre at den første utlysningen blir mer relevant for virksomheter med større utslipp. Det er for tidlig å si noe konkret om hvor store utslippskutt ordningen vil gi, men den vil trolig gi betydelige utslippskutt. Effekten vil avhenge av størrelsen på utlysningen og hvilke prosjekter som vinner fram i den auksjonsbaserte konkurransen. Det er Enova som skal vurdere og beslutte tildelingene.

Bevilgning til tunge nullutslippskjøretøy og utslippsfrie anleggsmaskiner gjennom Enova ble også økt i enigheten om revidert nasjonalbudsjett. Det er vanskelig å si med sikkerhet at økte midler til Enovas eksisterende programmer vil kunne absorberes i markedet nå, og det er derfor usikkert om økt støtte vil utløse flere investeringer frem mot 2030. Med den usikkerheten kan vi ikke kvantifisere en utslippseffekt av den økte bevilgningen.
------------------------------