Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Boligbyggingen er nå på et svært lavt nivå, og næringen etterlyser tiltak med rask effekt.
Kan statsråden konkret redegjøre for hvilke av regjeringens varslede eller igangsatte tiltak for økt boligbygging som forventes å gi målbar effekt før 2030, og hvordan vurderer statsråden behovet for ytterligere tiltak med mer umiddelbar effekt, gitt dagens lave nivå på igangsetting i boligmarkedet?

Begrunnelse

Regjeringen har tydeliggjort at målet om 130 000 boliger innen 2030 skal nås gjennom en kombinasjon av forenklinger, regelendringer og bedre prosesser i plan- og byggesaksbehandlingen. Statsråden har blant annet pekt på behovet for å redusere statlige krav, forenkle byggteknisk forskrift (TEK) og gjøre regelverket enklere å forstå og bruke, for å redusere kostnader og øke gjennomføringsevnen i prosjekter.
Samtidig er det velkjent fra både næringen og fagmiljøer at slike endringer ofte har lang ledetid. Regelverksendringer skal utredes, sendes på høring, vedtas og implementeres, og deretter må aktørene tilpasse seg før effektene slår inn i faktiske boligprosjekter. Det er også påpekt fra bransjehold at forventninger om fremtidige regelendringer kan føre til at prosjekter utsettes i påvente av lavere kostnader eller bedre rammebetingelser.
I tillegg har regjeringen selv pekt på at mye av ansvaret for tempo i boligbyggingen ligger i kommunale planprosesser og hos aktørene i markedet, noe som gjør effekten av statlige tiltak mer indirekte.
Når målet samtidig er tidfestet til 2030, blir det avgjørende å skille mellom tiltak som har kortsiktig effekt (for eksempel finansielle virkemidler eller direkte stimulering av prosjekter) og tiltak som primært gir strukturelle forbedringer over tid.
Det er derfor behov for en tydeliggjøring av hvilke konkrete tiltak regjeringen mener vil bidra til økt boligbygging innenfor selve målperioden, og hvilke som først vil gi effekt på lengre sikt.

Svar

Bjørnar Skjæran: Det er ingen tvil om at de siste årene har vært tøffe for byggenæringen. Etter betydelig oppgang i årene før pandemien, har aktiviteten i bygg og anlegg falt de siste tre årene. Byggeaktiviteten har vært lav, særlig når det gjelder boligbygging. Prisene på materialer har økt kraftig, og kostnadene for å bygge boliger har mange steder blitt høyere enn hva innbyggerne er villige til å betale med dagens rentenivå. Dette er en utfordring i mange land. Situsjonen er utfordrende for næringen, og lav boligbygging kan også bidra til økte bolig- og leiepriser, og gjøre det mer utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet.

Bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterer i juni om lavere aktivitetsvekst første halvår enn tidligere anslått. I prognosene til både Norges Bank og Finansdepartementet forventes det at aktiviteten i bransjen tar seg gradvis opp i år og neste år, godt hjulpet av reallønnsvekst hos husholdningene og etter hvert utsikter til noe lavere rentenivå.

Regjeringen følger situasjonen i byggenæringen tett og vurderer hvilke tiltak det er behov for. Samtidig må næringen tilpasse seg situasjonen den står i. Ved å gripe for mye inn i en viktig og kompetent bransje, vil vi i verste fall forhindre omstilling i bransjen, og i økonomien generelt.

Regjeringen jobber for å gjøre reguleringen av boligbygging så effektiv og enkel som mulig. Vi moderniserer og forenkler byggtekniske krav, og vil sende på høring konkrete lempelser av regelverket både i 2026 og 2027. Jeg er opptatt av at effektiviserings- og forenklingstiltakene vi nå gjennomfører er gode, uavhengig av konjunktursituasjonen.

Vi har gjort en rekke grep allerede, og vi arbeider med flere tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Vi har satt i gang tiltak som påvirker boligbyggingen her og nå, og tiltak som vil påvirke rammebetingelsene for bygging på lengre sikt. Regjeringen satser på studentboligbygging, og i 2025 var byggingen rekordhøy. Det ble gitt 2366 tilskudd til bygging av studentboliger, og ved utgangen av 2025 var 5000 studentboliger under bygging. Vi prioriterer å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessene gjennom digitalisering og forenkling. Vi har satt i gang en gjennomgang av byggereglene, og har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å styrke Direktoratet for byggkvalitet for å gjøre det raskere å innføre reduserte krav. Regjeringen har også økt rammene til Husbanken, og med revidert nasjonalbudsjett for 2026 blir lånerammen hele 36 mrd. kroner. Dette skal bidra til flere boliger som samfunnet trenger.