Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Mener energiministeren at norsk arbeid for å åpne for ny olje- og gassaktivitet i Arktis styrker eller svekker Norges troverdighet som pådriver i det internasjonale klimaarbeidet?

Begrunnelse

Regjeringa har lagt fram en nordområdestrategi med mål om å styrke sikkerhet, beredskap, bosetting og bærekraftig utvikling i Nord‑Norge. Strategien legger til grunn at nordområdene er et av Norges viktigste strategiske satsingsområder, der utviklinga må sikre livskraftige lokalsamfunn samtidig som natur- og klimahensyn ivaretas.
Samtidig viser forskning og internasjonale vurderinger at klimaendringene skjer raskest i Arktis, med betydelig temperaturøkning, endringer i økosystemene og økt sårbarhet for natur og infrastruktur. Dette gir nordområdene en særskilt rolle i den globale klimakrisa.
Parallelt med dette arbeider regjeringen for å åpne nye områder for olje- og gassaktivitet i Barentshavet og har også tatt initiativ overfor EU i arbeidet med unionens arktiske politikk. Dette reiser spørsmål om hvordan økt petroleumsaktivitet i særlig sårbare områder er forenlig med de overordnede målene i nordområdestrategien.
Nye petroleumsprosjekter i Arktis har lange utviklingstider, og vil i stor grad ikke kunne bidra til energiforsyning før langt inn i en periode hvor etterspørselen etter fossil energi internasjonalt forventes å avta. Samtidig understrekes behovet for langsiktig, stabil og bærekraftig verdiskaping i nordområdene.
På denne bakgrunn er det behov for en avklaring av hvordan regjeringa vurderer sammenhengen mellom sin energipolitikk, særlig åpning av nye petroleumsområder i Arktis, og målene i norsk nordområdepolitikk, samt hvilke konsekvenser dette kan ha for Norges troverdighet i det internasjonale klimaarbeidet.

Svar

Terje Aasland: Hovedmålet for norsk petroleumspolitikk har over lang tid vært å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det å gi selskapene tilgang til attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk for å sikre god ressursforvaltning gjennom å videreutvikle næringen.
Petroleumspolitikken diskuteres hyppig i den offentlige debatten og er forankret i Stortinget. Petroleumsressursene skal forvaltes innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Miljøhensynene, både havmiljø og klima, blir godt ivaretatt gjennom forvaltningsregimet. Rollen som petroleumsprodusent utøves innenfor rammene av norsk klima- og miljøpolitikk, herunder Norges forpliktelser under Paris-avtalen. Norge fører i internasjonal målestokk en offensiv klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt.
Det er en omfattende regulering av utslipp til luft fra sektoren. Gjennom betaling for utslipp har oljeselskapene en sterk økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. Utslippskostnaden sektoren står overfor er betydelig høyere enn andre petroleumsprodusenter.
Gjennomsnittlige utslipp per produsert enhet av norsk olje og gass er betydelig lavere enn andre produsenter.
Klimaspørsmål og klimaregulering håndteres på et overordnet nivå, og vil være gjeldene for selskapene uavhengig av geografisk lokasjon. Myndighetene setter rammer og det er selskapene som gjør en vurdering av om det er lønnsomt å lete og bygge ut felt for eventuelt senere produksjon etter at et område er gjort tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Fra et klimaperspektiv har det ingen betydning om utvinningen skjer i Arktis eller lenger sør på kontinentalsokkelen.
Det er Stortinget som fastsetter hvilke arealer som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og Norge har hatt petroleumsvirksomhet i Barentshavet i lang tid. Norsk kontinentalsokkel står for omtrent 30 prosent av gassforbruket i EU og Storbritannia, hvorav en viktig del kommer fra Barentshavet.
Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og stengingen av Hormuzstredet har vi sett med all styrke hvor viktig det er at Europa har egenproduksjon også av olje og gass. Norge er den eneste relevante nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Uten produksjonen fra norsk kontinentalsokkel ville energisituasjonen for Europa vært verre, noe som også ville gjenspeile seg i energiprisene. Våre allierte verdsetter at Norge leverer så mye olje og gass som er mulig, også fra felt i våre nordområder.
Forbrenning knyttet til olje og gass produsert fra norsk kontinentalsokkel skjer i all hovedsak utenfor Norge. Hvert enkelt land har selv ansvar for hvordan det når sine klimamål og overholder sine internasjonale forpliktelser. Det er det faktiske omfanget av globale utslipp over tid som bidrar til klimaendringer. En betydelig andel av de globale klimagassutslippene stammer fra forbruk av kull, olje og gass, som dominerer det globale energisystemet. For å bekjempe de globale klimaendringene kreves det at de samlede utslippene knyttet til energiforsyning går ned.
Avslutningsvis gjør jeg representanten oppmerksom på at det er EU selv som har tatt initiativ til å revidere EUs arktisstrategi.