Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvordan har tilskuddene til kommunene for personer med utviklingshemming, som er over 16 år og mottar tjenester, utviklet seg siste fem årene, og hva betyr konsekvensen av nedvekting av kriteriet «PU 16 år og over» i rundskriv IS-4 2026?

Begrunnelse

Kommuner jobber systematisk med å redusere kostnadene innen tjenesteyting, og jeg oppfatter at tjenester til personer med utviklingshemming har særlig fokus i dette arbeidet.

Flere omsorgspersoner forteller om reduserte tilbud innen avlastning, dagtilbud, hjelp i bolig, mangel på dialog og kommunikasjon for å finne gode løsninger i hverdagen.

Det er viktig at tilskudd opprettholdes for at den enkelte skal få gode helhetlige tjenester.

Svar

Bjørnar Skjæran: Kommunene har ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til dem som har krav på dette i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene til personer med utviklingshemming finansieres hovedsakelig gjennom de frie inntektene – det vil si rammetilskudd fra staten og kommunale skatteinntekter. For personer med svært omfattende bistandsbehov kan kommunen i tillegg få delvis refusjon for utgiftene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.
Kommunene må prioritere og finansiere tjenestene til personer med utviklingshemming innenfor sine samlede økonomiske rammer, på samme måte som for andre lovpålagte helse- og omsorgstjenester og øvrige oppgaver kommunene har ansvaret for. Antall registrerte personer med utviklingshemming inngår som ett av mange kriterium i utgiftsutjevningen i inntektssystemet (PU-kriteriet), og påvirker størrelsen på rammetilskuddet til den enkelte kommune. PU-kriteriet omfatter en gruppe på i overkant av 20 000 personer med diagnostisert psykisk utviklingshemming, og det er stor variasjon i omfanget av tjenestebehov. Vektingen av kriteriet i kostnadsnøkkelen avgjør hvor mye midler én PU utløser i inntektssystemet. Midlene inngår i kommunenes samlede frie inntekter, og er ikke knyttet til bestemte personer eller tjenester.
Fra 2025 trådte et nytt inntektssystem for kommunene i kraft, og i tråd med de faglige vurderingene fikk PU-kriteriet en lavere vekt i det nye inntektssystemet. For noen kommuner ga dette relativt store, negative fordelingsvirkninger, og det ble derfor innført en egen kompensasjonsordning for å dempe fordelingsvirkningene av denne endringen. Denne kompensasjonsordningen blir fordelt med særskilt fordeling, og gjelder fram til neste helhetlige gjennomgang av inntektssystemet. Kommuner som taper på nedvektingen får et tillegg tilsvarende halvparten av det de tapte, mens kommuner som tjener på nedvektingen får et trekk som tilsvarer halvparten av det de tjener på nedvektingen. Det betyr at fordelingseffektene av endringen i praksis er halvert. Jeg understreker samtidig at inntektssystemet fordeler en gitt ramme, slik at endringer i inntektssystemet i utgangspunktet er nøytrale for kommuneøkonomien i makro.
Nedvektingen av PU-kriteriet i inntektssystemet har også innvirkning på toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. I toppfinansieringsordningen er over 4 700 tjenestemottakere diagnostisert med psykisk utviklingshemming. Som beskrevet i rundskriv IS-4 2026, blir verdien av PU-kriteriet trukket fra kommunenes utgifter før beregning av toppfinansieringstilskuddet, for å unngå dobbeltfinansiering. Da verdien av PU-kriteriet ble redusert, bidro det isolert sett til at kommuner ville få økte tilskudd i toppfinanseringsordningen. For å nøytralisere denne effekten ble innslagspunktet i 2026 økt med 155 000 kroner. Dermed var disse endringene i inntektssystemet og toppfinansieringsordningen samlet sett budsjettnøytrale. Fordelingseffektene mellom kommunene av å øke innslagspunktet var små og har hatt liten betydning for finanseringen av ressurskrevende tjenester.
Nedvektingen av PU-kriteriet har ingen betydning for rettighetene personer med utviklingshemming har til kommunale tjenester. Kommunenes økonomiske muligheter til å tilby gode tjenester henger sammen med de samlede inntektsrammene, ikke hva de får gjennom enkeltkriterier eller enkeltelementer i inntektssystemet. De fleste kommunene som isolert sett tapte på at PU-kriteriet fikk redusert vekt, kom likevel samlet ut i pluss og fikk økte inntekter med det nye inntektssystemet. Regjeringen har i 2025 og 2026 bidratt til en historisk høy realvekst i kommunenes frie inntekter som har styrket kommuneøkonomien. Videre er toppfinansieringsordningen en god ordning for kommunene som i 2025 ble lagt om for å bli mer målrettet mot kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester i forhold til innbyggertallet. I tillegg er det en tilleggskompensasjon som skal ivareta mindre kommuner med særlig høye utgifter til ressurskrevende tjenester.