Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Hvorfor forsøker statsråden å bortforklare analyser som viser at kunder med Norgespris har økt strømforbruket mer enn kunder uten ordningen?

Begrunnelse

Energiministeren har i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv hevdet at det ikke er grunnlag for å konkludere med at Norgespris har ført til økt strømforbruk. Samtidig foreligger det nå omfattende dokumentasjon som peker i motsatt retning.
Flere av de største nettselskapene i Sør-Norge, Fjordkraft – landets største strømleverandør – samt to NTNU-studenter som har analysert data fra Elhub for alle strømkunder i Sør-Norge, peker på den samme hovedkonklusjonen: Kunder som har valgt Norgespris, har økt strømforbruket mer enn kunder som ikke har valgt ordningen.
Statsråden viser til at husholdningenes strømforbruk påvirkes av utetemperaturen, noe det er bred enighet om. Nettopp derfor er det viktig å fremheve at alle analysene tar hensyn til dette forholdet.

Svar

Terje Aasland: Det stemmer ikke at jeg forsøker å bortforklare faglige analyser eller andre kunnskapsbaserte bidrag om Norgespris. Tvert imot ønsker jeg velkomment alt arbeid som gir mer kunnskap om strømforbruket. Det som er viktig å påpeke er imidlertid at det er for tidlig med bastante konklusjoner som slår fast at variasjonen i strømforbruket skyldes Norgespris. Det mener jeg det ikke er grunnlag for.
Det er naturlig og lar seg godt forklare at strømforbruket i husholdninger med Norgespris som gruppe, i visse perioder har økt mer enn i gruppen husholdninger uten Norgespris. Husholdninger med og uten Norgespris er forskjellige, det fremkommer også av resultatene i flere av studiene. Husholdninger som i utgangspunktet hadde et høyt forbruk har trolig i større grad valgt Norgespris. Det er derfor ikke unaturlig at gruppen med Norgespris har et høyere gjennomsnittsforbruk enn gruppen uten. Resultatene i analysene viser også at husholdningene som har valgt Norgespris har et mer temperatursensitivt strømforbruk. For slike husholdninger vil forbruket alltid øke mer i måneder som januar og februar, som var de kaldeste på 16 år. Dette kan ikke uten videre tilskrives Norgespris.
Jeg merker meg at noen av analysene som omtales i media tar hensyn til temperatur. Det er imidlertid flere ulike måter å justere for dette på, og temperaturkorrigering alene er ikke tilstrekkelig for å fastslå årsakssammenheng. Videre har analysene det til felles at de ikke tar hensyn til husholdningenes egenskaper. Analysene slår sammen ulike husholdninger og ser på hvordan de oppfører seg, ved kun å fokusere på om husholdningene har Norgespris eller ikke. Dette er etter mitt syn en metodisk svakhet. Husholdninger er ulike, det var de også før Norgespris. Både andelen, sammensetningen og plasseringen av husholdninger som har valgt Norgespris, versus de som har strømstønad, har endret seg ukentlig gjennom hele perioden siden Norgespris ble innført. Analyser av strømbruken til de som har valgt Norgespris, uten å vite mer om egenskapene ved husholdningene, gir derfor begrenset informasjon.
Jeg vil minne om at husholdningens strømforbruk i stor grad bestemmes av deres grunnleggende daglige behov. Derfor har husholdningsforbruket alltid variert, mellom ulike perioder, værforhold og mellom ulike typer husholdninger. Strømforbruket drives imidlertid ikke av et ønske om å bruke varen i seg selv, men forbruket er et middel for å oppnå akseptable temperaturer innendørs, belysning, oppvarming av vann og mat, samt bruk av teknologi. Over tid bestemmes forbruket også av grunnleggende utviklingstrekk som befolkningsvekst, antall personer per husholdning, byggestandarder og utvikling innen energieffektive apparater – faktorer som enkeltstående husholdninger ikke nødvendigvis kontrollerer.
Også i tiden framover vil det være faser hvor husholdningsforbruket både øker og synker. Norgespris sikrer at husholdningene har trygghet for sine strømutgifter uavhengig av utviklingen framover.