Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2945 (2025-2026)
Innlevert: 02.06.2026
Sendt: 02.06.2026
Besvart: 09.06.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Line Marlene Haugen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en ny gjennomgang av praktiseringen av covid-kompensasjonsordningen for kulturarrangementer, særlig for å vurdere om mindre og mellomstore distriktsfestivaler som Treungenfestivalen har kommet urimelig dårlig ut sammenlignet med større aktører, og om konsekvensene av dette fortsatt skaper en uheldig konkurransevridning i festivalmarkedet?
Covid-kompensasjonsordningen for kulturarrangementer ble etablert for å hjelpe arrangører gjennom en ekstraordinær krise. Intensjonen var å sikre at kulturlivet skulle overleve pandemien, ikke at enkelte aktører skulle komme vesentlig styrket ut, mens andre ble sittende igjen med krav, avkortninger og langvarige økonomiske problemer.
Treungenfestivalen i Nissedal opplyser at festivalen søkte om om lag 5,9 mill. kroner i covid-kompensasjon, men kun fikk utbetalt rundt 3,4 mill. kroner. Festivalen viser videre til at avkortning, trekk og krav i ettertid har gitt betydelige økonomiske utfordringer, blant annet likviditetspress og svekket finansieringsevne.
Det er nå gått flere år siden pandemien, og jeg har forståelse for at både departementet og statsråden kan mene at disse ordningene i utgangspunktet bør være avsluttet og lagt bak oss. Men for enkelte arrangører er ikke konsekvensene lagt bak dem. Tvert imot påvirker behandlingen under og etter pandemien fortsatt økonomien, likviditeten og konkurransekraften til festivaler som kom dårlig ut av ordningen.
Når noen festivaler fikk store offentlige summer gjennom pandemien og i ettertid har kunnet bygge opp solid egenkapital, samtidig som andre festivaler fortsatt bærer kostnader, krav og økonomiske utfordringer fra samme periode, skaper det en skjevhet som varer langt utover selve pandemien. Det handler derfor ikke bare om å åpne en gammel sak, men om å rette opp i konsekvenser som fortsatt virker i dag.
For festivaler som Treungenfestivalen, som normalt ikke mottar store offentlige tilskudd, men i stor grad står på egne bein gjennom billettsalg, sponsorer, frivillighet og lokalt engasjement, blir dette ekstra krevende. Når slike festivaler i tillegg konkurrerer med aktører som både kom bedre ut av kompensasjonsordningene og fortsatt mottar betydelige offentlige bidrag, er det legitimt å spørre om staten har bidratt til en konkurransevridning som ikke var tilsiktet.
Treungenfestivalen er en viktig motor i lokalsamfunnet, med rundt 18 mill. kroner i årlig omsetning og betydelige ringvirkninger for næringsliv, reiseliv og frivillighet i Nissedal og regionen rundt. Når slike festivaler svekkes, rammer det langt flere enn arrangøren alene.

Lubna Boby Jaffery: Kompensasjonsordningen i forbindelse med avlysning, stenging eller utsettelse av kulturarrangementer som følge av covid-19-utbruddet ble avviklet da samfunnet gjenåpnet for godt våren 2022.
Det er av flere grunner ikke aktuelt å gjenåpne saker under ordningen.
For det første er covid-19 heldigvis et tilbakelagt kapittel. Kompensasjonsordningen var en ekstraordinær og midlertidig ordning for en ekstraordinær tid. Samlet sett var den med å berge kultursektoren gjennom pandemien. Det er ikke hensiktsmessig å bruke ressurser på å gå gjennom mange tusen søknader i en avsluttet ordning på nytt. Departementet har dessuten mottatt ytterst få henvendelser om denne ordningen de siste årene.
For det andre kan mange av sakene uansett være foreldet.
For det tredje ble ordningen forvaltet av Kulturdirektoratet, med den uavhengige Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer som klageinstans. Jeg kan ikke omgjøre nemndas vedtak eller instruere nemnda i enkeltsaker. Departementet har, med andre ord, aldri vært inne i disse sakene, og jeg mangler hjemmel til å endre resultatet i sakene.
Jeg bemerker likevel at det ikke er noen grunn til å tro at kompensasjonen forfordelte små aktører eller aktører i distriktene. Kompensasjonsordningen var rettighetsbasert, som vil si at støtten ble beregnet automatisk basert på søkers regnskap eller budsjett, dersom man oppfylte inngangskriteriene. Så var det ulike spor for selve utmålingen av støtten, men de ulike sporene var like for alle. Det var ingen anledning til å ta hensyn til geografisk tilhørighet i beregningen.
Selv om jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker, finner jeg likevel grunn til å omtale saken til Treungenfestivalen, siden den er en sentral del av spørsmålet og bakgrunnen for det.
Treungenfestivalen søkte om 5,9 mill. kroner i kompensasjon, og fikk i januar 2021 innvilget 3,6 mill. kroner. Festivalen klagde på vedtaket i januar 2022, ti måneder etter klagefristen. Dermed har først Kulturdirektoratet, og deretter Klagenemdsekretariatet avvist klagen. Både forskriften for ordningen og forvaltningslovens regler om klage gjelder likt for alle aktører. Saken er avsluttet i forvaltningen, og må eventuelt bringes inn for domstolene dersom vedtaket skal endres. Dette har også blitt formidlet til Treungenfestivalen, både skriftlig og i møte mellom festivalen og daværende statssekretær Even Aleksander Hagen med stortingsrepresentant Bård Hoksrud til stede.
Jeg er glad for festivalmangfoldet vi har i Norge og heier på alle de små, mellomstore og store festivalene vi har, og ønsker Treungenfestivalen lykke til med gjennomføringen 29. juli–2. august.