Spørsmål

Ola Svenneby (H): Vårt Land har avdekket hvordan et læreverk av Aschehoug har et kapittel om alle verdensreligionene, med unntak av jødedommen. Forlaget mener boken ivaretar og bygger på læreplanene.
Hvordan er det mulig å forstå kristendommen, uten å forstå jødedommen, og har ikke Norge et særskilt ansvar for å lære opp elever i den ene religionen vi har hatt et grunnlovsfestet forbud mot, og om den minoriteten vi for kort tid siden sendte til Auschwitz?

Begrunnelse

Svar

Kari Nessa Nordtun: Faget religion og etikk i videregående skal blant annet bidra til å gi elevene kunnskap om mangfoldet av religioner og livssyn. Opplæringen skal ifølge læreplanen blant annet bidra til forståelse av kulturelt mangfold og identitet gjennom kjennskap til ulike religioner og livssyn og til de ulike tradisjonenes indre mangfold.

Det er ingen godkjenningsordning for lærebøker i Norge. Utvelgelse av innhold i en lærebok gjøres av forfatter, redaktør og forlag. Opplæringen i norsk skole skal følge læreplanene og målene disse har. Det opereres ikke med noe fast pensum og ingen lærebøker er obligatoriske. Lærere velger selv hvordan de legger opp undervisningen og hvilke lærebøker eller læremidler de benytter, så lenge målene i læreplanene følges.


Læreplanen i religion og etikk nevner ikke jødedommen særskilt, men den nevner heller ikke flere av de andre store verdensreligionene særskilt. Et av læreplanmålene legger opp til at «eleven skal kunne presentere og sammenligne noen sentrale trekk ved østlige og vestlige religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam». La meg benytte anledningen til å understreke at denne formuleringen ikke kan leses slik at opplæringen knyttet til dette målet er begrenset til disse to religionene. Jeg mener faktisk at det i opplæringen vil være vanskelig å ikke inkludere jødedommen dersom elevene skal kunne nå både dette og andre mål i læreplanen.

Jødedommen er, som representanten Svenneby er inne på, historisk nært knyttet til utvikling av kristendommen som egen religion. Jeg er opptatt av at alle elever i norsk skole får god kunnskap om kristendommen. Dette innebærer også kristendommens nære bånd og likheter med andre store verdensreligioner. I denne sammenhengen er det nærliggende å særlig tenke på religioner som for eksempel jødedommen. I Norge har vi som innbyggere ulik bakgrunn og ulik tilknytning til religion og livssyn. Å bevare og videreutvikle et fritt samfunn gjør vi best gjennom å bygge videre på å ha gjensidig respekt og forståelse for hverandre. Både gjennom å bygge på felles verdier, men også kunne glede seg over mangfoldet Norge består av. Dette er en viktig del av skolens virksomhet og har derfor også en bred omtale i den overordnede delen av læreplanverket for Kunnskapsløftet, men også i spesifikke fag som blant annet historie, samfunnskunnskap og religion, livssyn og etikk.

Jeg er trygg på at lærere i religion og etikk har kompetanse og erfaring nok til å ikke utelate en verdensreligion som jødedommen fra undervisningen. Dette selv om den eksplisitt ikke nevnes i den omtalte læreboken. Læreplanene er som kjent bygget opp slik at de må tolkes og undervises i ut fra både historisk kontekst og samfunnsmessig kontekst.