Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Vil statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre tidligere identifisering, bedre oppfølging og mer kunnskapsbasert tilrettelegging for personer med ADHD, autisme og andre funksjonsnedsettelser, og vil statsråden vurdere tiltak som kan bidra til at flere får nødvendig hjelp uten at det stilles urimelig høye krav til funksjonstap før deres behov anerkjennes?

Begrunnelse

Det er avgjørende at personer med ADHD, autisme og andre funksjonsnedsettelser får tidlig identifisering, riktig hjelp og nødvendig tilrettelegging gjennom livet. Mange opplever i dag at det er en kamp mot systemet å få diagnose, støtte og tilpassede tiltak. Dette kan føre til uhelse, utenforskap, tapt skolegang, redusert arbeidsdeltakelse og betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.
Det er også bekymringsfullt dersom personer som søker utredning og hjelp, møtes med mistanke om «overdiagnostisering» eller med krav om stort funksjonstap før deres utfordringer anerkjennes. For mange kan manglende eller sen diagnostisering innebære økt risiko for blant annet psykiske helseplager, utbrenthet, samlivsbrudd, skolefravær, frafall, tap av arbeidsevne og økonomiske problemer. Personer med ADHD og autisme har ulike behov, men mange vil ha nytte av tidlig støtte, tilrettelegging, psykoedukasjon og bedre kunnskap i møte med både skole, helsevesen og øvrige offentlige tjenester. Det er derfor behov for å sikre at fagmiljøene har oppdatert kunnskap, at tjenestene møter personer og familier med støtte fremfor stigmatisering, og at systemet i større grad forebygger uhelse og utenforskap.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten i at tidlig identifisering og riktig oppfølging er viktig for perso-ner med ADHD, autisme og andre funksjonsnedsettelser. Tjenestene må ha tilstrekkelig kompetanse til å identifisere og følge opp barn, unge og voksne på en måte som bidrar til bedre livskvalitet, deltakelse og mestring. Vi må styrke kunnskapen i tjenestene, og vi må sørge for at flere får hjelp tidligere.

I januar i år ga vi Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere å revidere nasjonal faglig retningslinje og behov for andre tiltak knyttet til problemstillinger ved mistanke om ADHD, diagnostisering, behandling og oppfølging. Før påske mottok vi direktoratets rapport. Direktoratet anbefaler flere ulike tiltak, herunder revisjon av retningslinjer, å styrke kommunale tjenester, bedre foreldrestøtte, mer samordning, tydeligere krav før henvisning og mer standardisert oppføl-ging. Jeg har bedt direktoratet starte arbeidet med å revidere retningslinjene, og vi er i gang med å vurdere hvordan vi skal følge opp de andre anbefalingene, sammen med andre departement. Helsedirektoratet jobber også med en nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av personer med autismespektertilstander.

Som representanten påpeker, er dette problemstillinger som berører mange områder av samfunnet. For barn og unge som opplever uro eller konsentrasjonsvansker, og hvor det er mistanke om ADHD, er anbefalingen tiltak i barnehage, skole og hjem først. Mange har nytte av generell tilrettelegging, mens andre kan ha behov for en utredning i spesialisthelse-tjenesten og medikamentell behandling. Det er viktig at både skole, Nav og kultur- og fritids-sektoren gir god og samordnet hjelp til disse barna og familiene for å sikre gode liv og forebygge utenforskap. Utdanningsdirektoratet har nylig sendt nasjonal faglig retningslinje for fravær på høring. ADHD og autisme løftes frem som risiko- og opprettholdende faktorer for fravær og retningslinjen løfter frem behovet for kompetanse om psykisk helse og nevro-diversitet. Derfor vil vi samarbeide tett med andre sektordepartementer for å sikre bedre oppfølging og mer inkluderende tilbud og tjenester.

Viktigheten av et godt tilbud til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser er også løftet i opptrappingsplan for psykisk helse. Der har vi sagt at vi vil utrede tiltak for å øke kompetanse knyttet til å gjenkjenne tidlige tegn og oppfølging av nevroutviklingsforstyrrelser i barnehage, skole og i tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, samt tiltak for styrket samarbeid om tiltak og behandling for gruppen

I tillegg mener jeg at vi også må ta innover oss at måten vi lever livene våre på, kan påvirke vår evne til å konsentrere oss og kjenne på uro. De som har behov for hjelp i tjenestene, skal få det. Samtidig må vi huske på at mye tid på skjerm, lite fysisk aktivitet, lite søvn, lite dagslys og/eller mye energidrikk kan gjøre oss urolige og ukonsentrerte – og også gjøre uro og konsentrasjonsvansker verre. Det fører også til funksjonstap. Vi må støtte barn og unge slik at de får en best mulig utvikling og grunnlag for å lære, delta og mestre. Regjeringen har lansert skjermråd og satt aldersgrense for energidrikk som noen viktige tiltak. Men vi må jobbe på tvers av både sektorer og familier for å få dette bedre til.