Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Aina Stenersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2933 (2025-2026)

Innlevert: 01.06.2026
Sendt: 01.06.2026
Besvart: 08.06.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Aina Stenersen (FrP)

Spørsmål

Aina Stenersen (FrP): Mener statsråden at det er akseptabelt at kuttet til RASP fører til at flere fagstillinger mistes, og mener statsråden at budsjettsituasjonen er akseptabel i forhold til tidligere uttalelser til blant annet NRK om at behandlingskapasiteten for spiseforstyrrelser er for lav og må økes i alle regioner?

Begrunnelse

I Aftenposten, 25. mai 2026 kan man lese at regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo Universitetssykehus må kutte over 14 millioner kroner i årets budsjett. Det fører blant annet til færre sengeplasser på sykehuset og kutt i bemanningen. Både ansatte og pasienter er bekymret for budsjettkuttet. Totalt skal klinikk for psykisk helse og avhengighet ved OUS spare 77 millioner kroner i år, ifølge interne dokumenter som Aftenposten skriver at de har fått innsyn i. Psykologforeningen er også bekymret og peker i artikkelen på at det har vært en økning i spiseforstyrrelser de siste årene, og at henvendelsene til RASP har økt.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: For å besvare spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF, som opplyser:
«Oslo universitetssykehus HF har igangsatt en omstilling ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) som del av et større arbeid i Klinikk for psykisk helse og avhengighet, med mål om å sikre gode pasientforløp og en bærekraftig ressursbruk innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Samlet behandlingskapasitet videreføres, og tilbudet utvikles gjennom en kombinasjon av døgnplasser i sykehus, hjemmesykehus og brukerstyrte plasser.
Før omstillingen er det gjort analyser av aktivitet, bemanning og kapasitetsutnyttelse, som viser at døgnplassene over tid ikke har vært fullt utnyttet, og at bemanningsnivået har vært høyt sett i forhold til faktisk aktivitet. På denne bakgrunnen er det vurdert at tilbudet kan videreføres med noe redusert bemanning og en annen organisering, uten at det går på bekostning av kapasitet eller tilgjengelighet.
Omstillingen innebærer sammenslåing av tre døgnenheter til to, samt en styrking av fleksible behandlingsformer. Hjemmesykehus er ikke en generell erstatning for døgnbehandling i sykehus, men en faglig begrunnet behandlingsform for pasienter der et slikt alternativ er forsvarlig og hensiktsmessig. For enkelte pasienter kan slik behandling gi bedre oppfølging i hverdagen og økt involvering av familie og nærmiljø, mens pasienter med behov for kontinuerlig oppfølging fortsatt vil få døgnbehandling i sykehus.
Det er gjennomført risikovurderinger knyttet til pasientsikkerhet, kompetanse og arbeidsmiljø. Identifiserte risikoområder følges opp med konkrete tiltak, tett lederoppfølging og kontinuerlig monitorering av hvordan endringene påvirker pasientbehandlingen.
I den pågående omstillingen opprettholdes døgnkapasiteten samtidig som fleksible behandlingstilbud utvides. Oslo universitetssykehus HF vurderer at omstillingen gir et faglig forsvarlig og fleksibelt behandlingstilbud der kapasiteten opprettholdes og ressursene utnyttes på en god måte.»
Regjeringen følger opp Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) blant annet gjennom økte bevilgninger i de årlige budsjettene og ved oppdrag til de regionale helseforetakene. Gjennom oppdragsdokumentet har jeg stilt krav om en årlig økning i døgnkapasitet i psykisk helsevern i tråd med framskrivningsmodellen og egne regionale planer fram mot 2030. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sikre gode og tilstrekkelige tjenester i sin region, og å følge opp regionale planer for økt døgnkapasitet fram mot 2030. Det å legge til rette for tjenestetilbud som hjemmesykehus og intensiv ambulant behandling, vil være en ønsket del av utviklingen og noe vi vil følge med på. Helseforetakene må ha mulighet til å gjennomføre endringer slik de ser er tjenlig for best mulig ressursutnyttelse og pasienttilbud lokalt.