Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Hva vil statsråden gjøre for å sikre tilfredsstillende BPA-tjenester for personer med omfattende assistanse behov i perioden frem til det foreligger en stortingsmelding og en eventuell framtidig statlig BPA-ordning?»

Begrunnelse

BPA-brukere har gjennom mange år vært gjennom reformer, utredninger, ekspertgrupper, rapporter og stortingsmeldinger om ordningen og rettighetene knyttet til den. Mange opplever at behovene deres er godt dokumentert allerede, samtidig som hverdagen blir stadig mer krevende mens nye prosesser pågår. Derfor er det avgjørende at det ikke skapes et inntrykk til kommunene av at nødvendige forbedringer kan vente til en ny melding er behandlet. Det må settes inn tiltak nå, mens det videre arbeidet pågår, slik at personer med omfattende assistanse behov sikres trygge og forsvarlige BPA-tjenester i påvente av den nye Stortingsmeldingen.
Det er behov for at staten tydelig signaliserer hvilke forventninger som stilles til kommunene i overgangsperioden, og hvilke tiltak som vil iverksettes for å sikre at BPA-brukere ikke blir stående uten reell mulighet til å leve aktive og selvbestemte liv mens man venter på framtidige politiske løsninger.
Mange BPA-brukere opplever i dag store forskjeller mellom kommunene, og at praksisen flere steder er så restriktiv at den i realiteten virker diskriminerende overfor personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Dette understreker behovet for tydelige nasjonale føringer til kommunene allerede nå

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil understreke at BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Samtidig vet vi at denne ordningen ikke fungerer godt nok i dag. Praksis varierer fra kommune til kommune og brukerorganisasjoner etterlyser større forutsigbarhet knyttet til ordningen.

Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen har satt ned et eget Ekspertutvalg for BPA. Dette er et viktig arbeid. Hensikten med Ekspertutvalget er å sikre at BPA-ordningen bidrar til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i alle landets kommuner. Ekspertutvalget skal levere sin innstilling 15. desember 2026.

Som representanten er kjent med er BPA en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Dette er kommunale tjenester hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. I samsvar med grunnleggende kommunalpolitiske prisnipper står kommunene relativt fritt til selv å organisere og innrette sine tjenester på en mest mulig hensiktsmessig måte ut fra lokale forhold og behov. Tjenestetilbudet vil derfor være innrettet noe ulikt fra kommune til kommune.

Jeg er imidlertid opptatt av at kommunene tar i bruk dette verktøyet til beste for brukerne. Jeg har derfor sørget for at departementet har sendt ut et rundskriv om BPA til landets kommuner og statsforvaltere. I rundskrivet vises det til pasient- og brukerrettighetsloven som gir en særskilt rett til å kreve tjenester organisert som BPA dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Det fremheves i rundskrivet at det er av sentral betydning at kommunene aktivt tar i bruk denne organisasjonsformen, og kommunene oppfordres til aktivt å ta i bruk Helsedirektoratets veiledning om ordningen i «Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA» (IS-2313).

Parallellt med at Ekspertutvalget BPA skal komme med sitt forslag til fremtidig innretning og organisering av BPA-ordningen, arbeider Regjeringen med en helsereform der vi ser på organseringen og innretningen av hele helse- og omsorgssektoren. Dette fordi vi hele tiden må være villige til å omstille, for å sikre innbyggerne gode og likeverdige tjenester.