Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hva er samlet omfang av støtte fra virkemiddelapparatet til datasentre, hvor mye støtte er det samlet søkt om fra datasentre p.t., og ser næringsministeren en utfordring i at det kan bli et skjevt konkurranseforhold mellom datasentre og andre kraftkrevende næringer?

Begrunnelse

Datasentre utgjør en viktig del av norsk digital infrastruktur for verdiskaping, kunstig intelligens, digitalisering og beredskap. De siste årene har datasentre utgjort omtrent halvparten av køen for nettilknytning og utgjør mange av prosjektene som får tilgang på stort, nytt kraftforbruk. Samtidig er det knapphet på kraft og nett mange steder i landet og kraftkrevende industri må forholde seg til store begrensninger fra Statnett på å gi ut nettkapasitet, flere steder er det begrenset til så lite som 1 eller 5 MW.

Tilgang til nettkapasitet følger modenhetskriterier som er satt av regjeringen. Disse kriteriene favoriserer kraftkrevende forbruk som datasentre siden disse har høy betalingsvillighet og evne, og kan etableres raskt og uten for mange administrative hindre.

I en sak fra Altinget viser det seg at datasentre har fått betydelig med støtte fra virkemiddelapparatet. I tillegg til lån på 2,2 mrd kroner til Nscale sitt datasenter i Narvik, har Lefdal datasenter ifølge Altinget fått lånegarantier for 67,5 mill euro, og Innovasjon Norge skal ha støttet etableringer av datasentre for i underkant av 90 millioner kroner. Fremstillingen i offentligheten tyder på at datasentre har gode marginer og høy betalingsevne fra kapitalsterke eiere og kunder. Dermed er det noe overraskende at de skal ha bruk for statlige støtteordninger.

Det står betydelig med bedrifter i kø som ikke får tilgang til kraft for å skape mye jobber og mer verdier. Flere av disse får ikke støtte fra virkemiddelapparatet. Andre oppfyller ikke modenhetskriteriene like godt grunnet omfattende planprosesser som er avhengig av tillatelser fra både kommune og sentrale myndigheter. Blant prosjektene som står i kø for kraft, og ofte ikke statlig støtte til å etablere verdiskaping, er prosessindustri, smoltanlegg, fiskerihavner og mineralnæring, for å nevne noen.

På denne bakgrunn bes det om en oversikt over omfanget av støtte fra virkemiddelapparatet til datasentre som er gitt og som er omsøkt, og det utbes i den forbindelse om en vurdering fra næringsministeren om myndighetenes rammevilkår gjennom kombinasjonen av modenhetskriterier og virkemiddelapparat kan tenkes å skape skjeve konkurranseforhold mellom datasentre på den ene siden og andre kraftkrevende næringer på den andre.

Svar

Cecilie Myrseth: Datasentre har ikke en egen næringskode, men omfattes av NACE-kode 63: «Datainfrastruktur, -behandling, -lagring og andre informasjonstjenester». Ifølge virkemiddeldatabasen til SSB er det til denne NACE-koden gitt tilsagn på til sammen 198 mill. kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge og 74 mill. kroner fra Forskningsrådet siden 2017, i tillegg til at det er gitt lån og garantier tilsvarende 205 mill. kroner fra Innovasjon Norge. Det er imidlertid et viktig forbehold om at tallene kan inneholde støtte til annet enn datasentre, og det kan være støtte til datasentre som har gått til selskaper som er registrert under et annet hovedformål.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) har gitt finansiering tilsvarende 241,7 mill. USD (om lag 2,2 mrd. kroner) til Nscale datasenter utenfor Narvik og 67,5 mill. euro (om lag 727 mill. kroner) til Lefdal Mine Datacenter i Vestland. Dette er lån og garantier på markedsmessige vilkår. Til sammenligning har Eksfin siden 2017 stilt med finansiering til kraftintensiv industri, ved Boliden og Yara, på til sammen om lag 2,5 mrd. kroner.

Det næringsrettede virkemiddelapparat er i stor grad innrettet mot overordnede samfunnsmål som verdiskaping, innovasjon, internasjonalisering eller klimaomstilling, fremfor å rette det mot spesifikke sektorer. Hvilke teknologier eller næringer som mottar støtte vil variere over tid. Ettersom de fleste ordningene og virkemidlene er åpne for prosjekter fra mange eller alle næringer, mener jeg at det ikke er grunnlag for å snakke om skjevhet i konkurranseforholdet.

Kraftkrevende industri har dessuten enkelte særordninger som gir den rimeligere kraft og som legger til rette for langsiktige kraftkontrakter. Industrien står i dag for om lag 40 pst. av kraftforbruk i Norge, og kraftintensiv industri utgjør om lag 80 pst. av dette. Kraftintensive industrielle prosesser er i hovedsak fritatt fra elavgift, mens annen industri og bergverk ilegges redusert sats på 0,60 øre per kWh. Alminnelig sats er 7,13 øre per kWh. Redusert elavgift for datasentre ble avviklet i 2023. Videre tillater industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft at kraftprodusenter skattlegges basert på den reelle kontraktsprisen ved salg til kraftintensiv industri, fremfor den ofte høyere spotmarkedsprisen. Dette legger til rette for langsiktige kraftavtaler og bidrar til forutsigbarhet for industrien. Virksomheter som driver karbonlekkasjeutsatt aktivitet er dessuten berettiget CO2-kompensasjon på til sammen 7 mrd. 2025-kroner. Dette omfatter mange kraftintensive bedrifter og skal gi en delvis kompensasjon for prissmitten til norske kraftpriser som skyldes at kvotepliktig, fossilbasert strømproduksjon i EU ETS-området, velter kvotekostnadene over i strømprisen.