Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan han tenker å følge opp Stortingets vedtak om IKEA Forus, og når kan Stortinget forvente at en løsning er på plass?

Begrunnelse

Viser til Stortingets behandling av Dokument 8:216 S (2025-2026) og Innst. 271 S (2025-2026), hvor Stortinget vedtok at Statsforvalterens avgjørelse i forbindelse med IKEA Forus skal omgjøres, og at regjeringen bes om å finne en løsning i tråd med ønskene fra Stavanger kommune dersom førstnevnte ikke lar seg gjøre.

Svar

Bjørnar Skjæran: I denne saken er det ikke rettslig adgang til å omgjøre Statsforvalterens vedtak innenfor rammene av forvaltningsloven § 35 fordi vilkårene for omgjøring ikke anses å være oppfylt. Statsforvalterens vedtak av 16. mars 2026 er rettslig korrekt når det gjelder vurderingen av det materielle vilkåret i plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd første punktum. Det innebærer at vedtaket i den konkrete dispensasjonssaken ikke kan omgjøres etter gjeldende lovgivning.
Som et konstitusjonelt utgangspunkt er regjeringen, som forvaltningsmyndighet, bundet av gjeldende lovgivning. Dette innebærer at mitt departement ikke kan treffe vedtak uten hjemmel i lov eller i strid med lovens vilkår.
Norge er en rettsstat og både kommunen, statsforvalteren og departementet må følge lovens krav. Dette handler om rettssikkerhet, forutsigbarhet og beskyttelse av borgerne.
Jeg nevner derfor at Stortinget vedtok gjeldende dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Stortingets lovvedtak tydeliggjorde de materielle vilkårene for å kunne gi dispensasjon, og la til grunn at loven bygger på et prinsipp om at vedtak om arealbruk og endring av arealbruk skal gjennomføres etter en planprosess, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner. Høyesterett har i ettertid avsagt en dom som presiserer at vurderingen av om lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt, må gjøres på grunnlag av et rettsanvendelsesskjønn. Dommen er klar på at forvaltningsmyndighetene ikke kan sette til side dispensasjonsvilkårene basert på et politisk skjønn. Dette kommuniserte jeg tydelig i Stortinget under debatten om representantforslaget.
Når det er ønske om å åpne for et tiltak som er i strid med gjeldende arealplan og i tillegg ligger utenfor rammene for dispensasjonsvilkårene, så må de folkevalgte i Stavanger kommune endre arealbruken gjennom en planendring. Kommunen kan vurdere om det er tilstrekkelig med en forenklet prosess. Jeg har allerede hatt dialog med ordføreren Tormod W. Losendal i Stavanger kommune om denne løsning. I dialogen har jeg formidlet at dersom kommunen ikke lykkes med en planendring og saken ender hos meg, så skal jeg bidra til en rask beslutning.
Erfaringsmessig er dispensasjon ikke den raskeste veien til en løsning i saker om arealendring. En reguleringsprosess – eventuelt etter forenklet prosess – er mer forutsigbar og effektiv for partene. Dette gjelder også i Ikea-saken. Allerede i mai 2025 pekte administrasjonen i Stavanger kommune på at saken burde behandles gjennom plansporet. Saken kunne vært avklart for lenge siden dersom aktørene hadde fulgt vurderingene fra både kommunens administrasjon og statsforvalteren. I saksfremlegget til kommunestyrets behandling 15. mai 2025 skrev administrasjonen i Stavanger kommune: «Vår anbefaling er at søknaden avslås. Selv om vi ser at det ikke foreligger nok handlingsrom gjennom en dispensasjon, kan plansporet ha et større rom for utforming av en mer tilpasset politikk.»