Spørsmål

Stian Storbukås (FrP): Er statsråden enig med juridisk rådgiver Kristen Gislefoss at Statsforvalterens gjennomgang av gamle byggesaker grenser til myndighetsmisbruk?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Agder har igangsatt gjennomgang av gamle byggesaker i strandsonen, hvorav noen allerede er opphevet. Arbeidet er ventet å pågå langt inn i juni.

Samtlige av FrPs representanter forsøkte å få et klart spørsmål fra statsråden i muntlig spørretime tidligere i vår om hvorvidt dette er god ressursbruk, og om det er et godt rettsprinsipp. Vi opplevde ikke å få noe godt eller klart svar på dette.

Torsdag 28. mai går juridisk rådgiver Kristen Gislefoss ut i Fædrelandsvennen og omtaler at statsforvalterens raid "grenser mot myndighetsmisbruk". Han viser til at statsforvalteren tidligere har hatt mulighet til å avgi uttalelser og til å påklage vedtak.

Dette er langt på vei det flere stortingsrepresentanter også har påpekt. Statsforvalteren har etter eget sigende "sovet i timen", og bruker nå store ressurser på dette i en tid hvor det er mangel på ressurser.

Folk har fått godkjent sine søknader, handlet i god tro, og har brukt store ressurser på tiltak. Det uthuler troen på systemet og rettsikkerheten fullstendig. Gitt at Gislefoss er en av statsforvalterens egne, så forventer jeg at statsråden gir et endelig og klart svar på om dette god bruk av ressurser og myndighet.

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg deler vurderingen av at Statsforvalteren i Agder burde ha reagert tidligere i mange saker. Samtidig er det viktig å presisere at manglende uttalelse eller klage fra statsforvalteren ikke innebærer at lovligheten av et vedtak er vurdert. Manglende oppfølging fra statsforvalteren kan ha blitt oppfattet som en stilltiende aksept. Kommunen har imidlertid et selvstendig ansvar for at vedtak er i tråd med gjeldende regelverk.

Jeg har stor forståelse for at tiltakshavere som har fått godkjent sine søknader, og som har innrettet seg i god tro, står i en svært krevende situasjon. Det er derfor behov for tydeligere veiledning overfor kommunene, og Statsforvalteren i Agder har også endret sine rutiner som sektormyndighet.

Statsforvalteren har i tillegg en viktig rolle som rettssikkerhetsgarantist. Lovlighetskontroll på eget initiativ er en sikkerhetsventil, som bare kan benyttes hvis særlige grunner tilsier det. Dersom det foreligger usikkerhet om vedtaket er i strid med regelverket, vil dette være en særlig grunn. Samtidig skal terskelen for å ta opp slike saker på eget initiativ være høy. I vurderingen må statsforvalter også ta hensyn til blant annet hvor lang tid som har gått siden vedtaket ble fattet, og i hvilken grad tiltakshaver har innrettet seg etter vedtaket.

Det er også viktig å understreke at Statsforvalteren ikke overprøver kommunens frie skjønn, men rettsanvendelsen. De vedtakene som er opphevet, gjelder tilfeller hvor Statsforvalteren har konkludert med at lovens vilkår for dispensasjon ikke var oppfylt, og at vedtakene dermed var ugyldige. Ugyldige dispensasjonsvedtak kan også svekke tilliten til systemet og rettssikkerheten. Naboer og allmennheten har en berettiget forventning om at vedtatte planer faktisk gjelder, og at byggeforbudet langs sjøen håndheves dersom det ikke er gjort unntak i planer. Dette vil undergraves dersom det gis dispensasjon uten at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Jeg er derfor ikke enig i at statsforvalterens lovlighetskontroll i disse sakene utgjør myndighetsmisbruk.