Spørsmål

Joakim Myklebost Tangen (FrP): Vil statsråden ta intiativ til å gjere endringar i jerv-forvaltninga som følge av dei store tapa av beitedyr til jerv i Møre og Romsdal?

Begrunnelse

Viser til pressemelding frå Møre og Romsdal Bondelag m.fl som hadde møte med Møre og Romsdal sine representantar på Stortinget om problematikken knyttet til ta av beitedyr som følgje av stor jervebestand.
https://www.bondelaget.no/moreogromsdal/nyheter/mobiliserer-stortingspolitikere-i-jervesaken

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål om 39 årlige ungekull av jerv i Norge, og målsettingen er å forvalte bestanden så nær bestandsmålet som mulig. Nasjonalt har bestanden over tid vært over bestandsmålet. Det er krevende å regulere viltbestander så nøyaktig som Stortinget har bestemt.

I 2025 ble det nasjonalt registrert 51 ungekull av jerv, altså mer enn bestandsmålet på 39 årlige ungekull. Av disse ble 11 ungekull tatt ut ved ekstraordinære hiuttak besluttet av Miljødirektoratet, og ved inngangen til beitesesongen for sau var gjenværende antall ungekull 40. Dette er svært nært bestandsmålet på 39 ungekull. Selv om antall ungekull er på vei ned og nærmer seg det nasjonale målet, er det forskjeller i måloppnåelse mellom regionene. I 2025 var det spesielt region 7 (Nordland) som utmerket seg med en registrert bestand betydelig større enn det regionale målet. De øvrige regionene lå på eller relativt nær sine respektive regionale bestandsmål.

Rovviltforliket legger opp til at det er lisensfelling som skal være hovedvirkemiddelet for å regulere jervebestanden. Etter mange år med dårlig uttelling har lisensfellingen de senere år blitt mer effektiv i mange områder. Forrige lisensfellingsperiode (2024/2025) var det et rekordhøyt uttak. Lisensfellingen har gitt langt bedre uttelling i Møre og Romsdal. Både i fjor og året før ble kun én jerv felt årlig, mens tallet i vinter er seks felte dyr og kvoten ble fylt. Samtidig er det fortsatt slik at lisensfelling ikke er tilstrekkelig i alle områder. Da vurderes ekstraordinære uttak i regi av Statens naturoppsyn, både i form av hiuttak og enkeltindivider.

Representanten viser til pressemeldingen fra Møre og Romsdal Bondelag m.fl. om tap av beitedyr som følge av stor jervebestand. I region 6 (Trøndelag, Møre og Romsdal) var det etter hiuttak tre færre ungekull enn det regionale bestandsmålet. Rovviltnemnda i region 6 har også fordelt det regionale bestandsmålet mellom fylkene, og i Møre og Romsdal er det mål om 3 årlige ungekull. I 2025 ble det registrert 3 ungekull, men etter hiuttak var bestanden nede på 2 ungekull ved inngangen til beitesesongen for sau. På denne bakgrunn var det begrenset handlingsrom for vesentlig bestandsregulering av jerv i Møre og Romsdal. Foreløpige tall for 2026 viser at det ikke er påvist noen ungekull i Møre og Romsdal denne våren. Totalt i region 6 er det så langt registrert 8 ungekull, hvorav 3 er avlivet ved hiuttak. Foreløpig har vi derfor en bestand under det regionale bestandsmålet.

Jeg merker meg at det i flere sammenhenger er kommet synspunkter på at større uttak av jerv bør gjennomføres også i områder der bestanden er på eller mindre enn det regionale bestandsmålet, så lenge det nasjonale bestandsmålet er oppnådd. Hver region skal ha en bestand som er så nær sine respektive bestandsmål som mulig. I tillegg skal bestandsmål nås mest mulig presist innenfor de områder rovviltnemndene har prioritert til jerv. En praksis der noen regioner tillates å legge opp til at jervebestanden kan reduseres under bestandsmålet, ville innebære at andre regioner må være garantisten for at bestandsmålet oppnås nasjonalt. Dette er ikke i samsvar med rovviltforliket, og det skal ikke være slik at noen regioner skal være en slags bank for andre regioner. Hver region må ta ansvar for sine respektive bestandsmål. Tilnærmingen er derfor å prioritere uttak av jerv i beiteprioriterte områder og i områder det er mer jerv enn de regionale bestandsmålene tilsier.

Den todelte målsettingen er en grunnmur i gjeldende politikk, og noe vi legger svært stor vekt på. Å sørge for at jervebestanden forvaltes i tråd med bestandsmål nasjonalt og i hver region er en viktig del av dette. Utviklingen i 2025 viste også at vi er på rett vei med å få bestanden nærmere bestandsmålet nasjonalt. Skal det lykkes å redusere tapene av beitedyr, er det samtidig viktig at det gjøres effektiv tilpasning av beitenæring i de områdene rovviltnemndene har prioritert for oppnåelse av bestandsmålet for jerv. En stor andel av tapet av sau skjer i områder prioritert til jerv, og der må det påregnes fast tilhold av jerv også i tiden fremover. I rovdyrprioriterte områder skal beitenæringen tilpasses rovdyrene. En sentral del av løsningen i slike områder er å gjennomføre effektive forebyggende tiltak for å få ned tapene, noe som støttes økonomisk over en egen tilskuddsordning.