Spørsmål

Simen Velle (FrP): Kan statsråden legge frem tall på hvor mange som har søkt om utsatt skolestart de senere årene, og på hvor stor andel som har fått søknaden innvilget – helst nasjonalt, men eventuelt i de største kommunene –, og vurderer statsråden selv at andelen barn som utsetter skolestarten er for lav, for høy eller akkurat passe?

Begrunnelse

Mange foresatte er bekymret over at barna deres ikke er modne nok for å sitte stille og følge undervisning når de er seks år. Vi vet at barn født sent på året har større sjanse for å få ADHD-diagnose og presterer dårligere på skolen enn barn født tidlig på året. Likevel er det forholdsvis få som får utsatt skolestart. Ifølge tall statsråden tidligere har lagt frem, gikk 358 seksåringer med utsatt skolestart i barnehage i 2024. Antallet barn i årskullet var cirka 55 100.
Dersom de foresatte ønsker utsatt skolestart, må de sende en skriftlig søknad innen en gitt frist. Pedagogisk psykologisk tjeneste skal foreta en sakkyndig vurdering før det endelige vedtaket fattes. Et forslag som har vært luftet flere ganger tidligere, blant annet av Opplæringslovutvalget i 2019, er å fjerne kravet til sakkyndigvurdering. I den forbindelse lurer jeg på hvor "streng" praksisen til PPT egentlig er.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Den tilgjengelige statistikken vi har (BASIL) tilsier at det gikk 331 seksåringer med utsatt skolestart i barnehage i 2025, det tilsvarende tallet i 2024 var 358. Jeg understreker at det også kan være barn med utsatt skolestart som ikke deltar i barnehage, og derfor ikke inngår i disse tallene. Ifølge tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) var det 56 878 elever på 1. trinn i 2025, mens det var 57 258 i 2024.

I arbeidet med ny opplæringslov ble det vurdert hvilke regler som bør gjelde for tidlig og utsatt skolestart. I høringen av ny lov foreslo departementet nye vilkår for utsatt og tidlig skolestart som erstatning for en sakkyndig vurdering. Et knapt flertall av høringsinstansene som uttalte seg om dette, mente at kravet om sakkyndig vurdering burde beholdes. Blant annet på denne bakgrunnen forslo departementet at det fremdeles skulle stilles krav om sakkyndig vurdering for vedtak om utsatt eller tidlig skolestart, og jeg viser til vurderingene i Prop. 57 L (2022-2023) 27.5.2 for nærmere omtale av departementets vurdering. Kunnskapsdepartementet har ikke statistikk over hvor mange vurderinger som gjøres av PPT og utfallet av disse.

Skolestarterne er ulike, og det er ikke slik at de som møter skolen for første gang skal tilpasse seg en fast skolehverdag. Det er skolen som skal legge til rette for at ungene våre får den støtten de trenger, og at støtten er tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå. Dette fremgår av dagens læreplanverk.

Jeg har samtidig vært tydelig på at opplæringen for de yngste elevene kan organiseres på en bedre måte, og mer slik seksårsreformen var ment å skulle være. Da seksårsreformen ble innført, skulle opplæringen på småskoletrinnet være preget av de beste tradisjonene fra både barnehagen og skolen. Det første året skulle ha et førskolepreg, og lek skulle være et utgangspunkt for elevenes opplæring. Evalueringen av seksårsreformen peker på at leken har fått mindre plass i skolen. Og vi har norsk forskning som viser at barns aktivitetsnivå faller og stillesittingen øker når de starter på skolen.

Vi endrer nå skolehverdagen for de yngste blant annet for å skape en bedre start på skoleløpet for flere. Barna skal få leke, være fysisk aktive og få tett oppfølging i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Utdanningsdirektoratet jobber med et oppdrag fra regjeringen hvor de skal utarbeide alternative modeller til hvordan strukturen og innholdet i skolehverdagen på 1.–2. trinn best kan organiseres.

Mer lek og fysisk aktivitet i skolen og en god overgang fra barnehage til skole, er viktige målsettinger for arbeidet. I tillegg skal skolen legge bedre til rette for utvikling av barnas sosiale og emosjonelle ferdigheter. Opplæringen skal prioritere det viktigste faginnholdet for aldersgruppen først, med særlig tett oppfølging av elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter. Vi vurderer også hvordan vi kan bidra til mer undervisning i grupper med færre elever for å styrke arbeidet med lesing, skriving og regning.

Høring av forslag til endringer er planlagt allerede til høsten, samtidig som høringen av fellesskoleutvalgets utredning.