Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2876 (2025-2026)
Innlevert: 27.05.2026
Sendt: 28.05.2026
Besvart: 04.06.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Marthe Hammer (SV): Vil finansministeren i forbindelse med evalueringen av mandatet til Norges Bank også vurdere om det er behov for andre og/eller bedre mål og målinger av inflasjonen i Norge?
I stortingssalen 13 mai besvarte finansministeren mitt spørsmål om husleieinflasjon og målemetoder av KPI med følgende formulering:
«Jeg mener at hvordan man setter sammen ulike indekser og hvordan man måler prisstigningen, er veldig faglige spørsmål, og jeg er veldig redd for at vi politikere skal politisere faglige vurderinger.»
Selve målet og målene for inflasjonen i Norge har vært gjenstand for politisk behandling tidligere. Dagens mål for kjerneinflasjon (KPI-JAE) ble nettopp bestilt av regjeringen i forskriften for pengepolitikk da inflasjonsmålet ble innført i 2001. Siden ble dette tatt ut i ny forskrift i 2018. Dette betyr at selve målingen er politiske spørsmål og bestillinger til Norges Bank og SSB som storting og regjering må engasjere seg i.
Dette er også noe vi kjenner fra andre land. Island endret måten de måler bokostnader i inflasjonsmålet i 2024 og Sverige i 2017. Måling av inflasjonen og ikke minst hva inflasjon er, er også levende diskusjoner både i Europa og USA uten helt klare svar.
Når mandatet for pengepolitikken nå skal evalueres er det naturlig at også regjeringen og Stortinget engasjerer seg både i rammene for pengepolitikken og selve inflasjonen-målingene. Norge Bank vektlegger kjerneinflasjonen i sin pengepolitikk og inflasjonsstyring fordi man bestemte det om det i 2001.

Jens Stoltenberg: I begrunnelsen for spørsmålet sies det at «selve målet og målene for inflasjonen i Norge har vært gjenstand for politisk behandling tidligere. Dagens mål for kjerneinflasjon (KPI-JAE) ble nettopp bestilt av regjeringen i forskriften for pengepolitikk da inflasjonsmålet ble innført i 2001.» Det kan være hensiktsmessig å innledningsvis å kommentere denne fremstillingen. I forskrift om pengepolitikken, slik den ble fastsatt i 2001, ble det operative målet for pengepolitikken knyttet til årsveksten i konsumprisene. Det ble videre presisert at det skulle i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. Regjeringen ga ikke nærmere retningslinjer for hvordan disse forholdene skulle hensyntas eller hvordan en kunne utvikle målemetoder for underliggende inflasjon. Mål for vekst i konsumprisene justert for endringer i avgifter og energipriser (KPI-JAE) ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 10. oktober 2001, etter initiativ fra Norges Bank, men uten medvirkning eller initiativ fra regjeringen. Norges Bank hadde da en tid publisert en egen beregnet indeks KPIXE (konsumprisveksten korrigert for direkte effekter av endringer i avgifter og energipriser), men varslet i Inflasjonsrapport 3/2001 at de fra da av ville basere seg på den nye KPI-JAE fra SSB.
Stortinget ble orientert om forskriften i St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. I omtalen står det forklart at rentesettingen skal være fremoverskuende, og at den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.
I 2018 ble en ny forskrift for pengepolitikken fastsatt. Stortinget ble orientert i Meld. St. 8 (2017-2018) Ny forskrift for pengepolitikken. Under omtalen av hvilken indeks det skal styres etter, er det presisert at inflasjonsmålet er knyttet til konsumprisindeksen, og at valg av indeks er uendret fra den tidligere forskriften. Videre er det påpekt at når inflasjonsstyringen er fremoverskuende, vil virkninger av mer midlertidige forhold stort sett vil ha utspilt sin rolle når perspektivet er tilstrekkelig langt. Det ble også påpekt at en svakhet ved den tidligere forskriften fra 2001 var at inflasjonsmålets fremoverskuende karakter ikke kom så tydelig frem i selve forskriftsteksten. I den nye forskriften ble det eksplisitt understreket at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel. For ordens skyld, da forskriften om pengepolitikken i 2019 ble hjemlet i den nye sentralbankloven, endret den navn til «Bestemmelse om pengepolitikken» uten andre endringer i teksten.
Regjeringen har ansvar for formuleringene i bestemmelsen om pengepolitikken. Norges Bank gjør en uavhengig vurdering av inflasjonsutsiktene i sin utøvelse av pengepolitikken. I de pengepolitiske vurderingene benytter Norges Bank en rekke indikatorer for underliggende inflasjon, først og fremst for å få et bilde av hvordan den faktiske inflasjonen er sammenliknet med målet og utsiktene den nærmeste tiden. I Norge er det energiprisene som oftest bidrar til store kortsiktige svingninger i KPI. KPI-JAE er derfor en viktig indikator i de løpende vurderingene av prisveksten. KPI og KPI-JAE utarbeides av SSB, som har faglig uavhengighet i produksjon og formidling av offisiell statistikk.
Regjeringen vil gjøre en helhetlig evaluering av bestemmelsen om pengepolitikken, hvor blant annet inflasjonsmålet inngår, men regjeringen verken vil eller kan legge føringer på hvordan SSB måler konsumprisene. Jeg mener videre at Norges Bank selv må vurdere hva som er de beste analysemetodene for å nå inflasjonsmålet over tid, herunder hvilke målemetoder som best kan si noe om kjerneinflasjonen og utviklingen i konsumprisene til enhver tid.