Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Mener statsråden at det er rimelig at arbeidstakere kan få avslag på sykepenger ved delvis sykmelding fra hovedarbeidsgiver fordi de tidligere har hatt enkeltstående, kortvarige og ferdigstilte faglige oppdrag for universitets- og høyskolesektoren, som ekstern sensur, veiledning eller annet bedømmelsesarbeid, og vil statsråden ta initiativ til å avklare regelverket eller Navs praksis slik at slike oppdrag ikke svekker arbeidstakeres sykepengerettigheter?

Begrunnelse

Khrono har omtalt flere saker der arbeidstakere har fått avslag på sykepenger etter delvis sykmelding fra hovedarbeidsgiver fordi Nav har lagt vekt på tidligere, mindre faglige oppdrag for universitets- og høyskolesektoren.
I én sak fikk en professor ved Universitetet i Bergen avslag på sykepenger etter å ha vært 20 prosent sykmeldt fra sin heltidsstilling. Begrunnelsen var at hun tidligere hadde hatt enkeltstående oppdrag som ekstern sensor ved andre universiteter. Oppdragene var utført året før sykmeldingen, og det ble ikke utført sensorarbeid i sykmeldingsperioden.
I en annen sak omtaler Khrono en seniorforsker ved Oslo universitetssykehus som ikke får utbetalt sykepenger for en periode der hun var 20 prosent sykmeldt fra sin faste fulltidsstilling. Nav har lagt vekt på et tidligere veilederoppdrag ved Universitetet i Oslo og vederlag for bidrag til en bokutgivelse. Oppdragene var ferdigstilt før hun ble sykmeldt, og inntektene utgjorde til sammen under 15 000 kroner. Veilederoppdraget utgjorde 0,36 prosent av samlet inntekt.
Sakene reiser et prinsipielt spørsmål om Navs praksis treffer riktig når små, avsluttede og ferdigstilte faglige oppdrag behandles på en måte som kan føre til avslag på sykepenger fra hovedarbeidsgiver.
Universitets- og høyskolesektoren er avhengig av at fagpersoner fra både akademia, instituttsektor, helseforetak og privat sektor bidrar med sensur, veiledning, bedømmelsesarbeid og andre faglige enkeltoppdrag. Slike oppdrag er viktige for kvaliteten i utdanning og forskning, men utgjør ofte bare en marginal del av samlet inntekt.
Dersom slike oppdrag kan få store konsekvenser for sykepengerettighetene ved en senere delvis sykmelding, kan det skape usikkerhet for arbeidstakere og gjøre det vanskeligere å rekruttere fagpersoner til oppgaver UH-sektoren er avhengig av. Det kan også gi uheldige insentiver dersom leger og arbeidstakere i praksis må vurdere høyere sykmeldingsgrad enn den faktiske arbeidsevnen tilsier, for å unngå at tidligere, marginale oppdrag fører til bortfall av sykepenger. En slik praksis kan svekke målet om å bruke den enkeltes restarbeidsevne best mulig.

Svar

Kjersti Stenseng: Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengene ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag, og Arbeids- og velferdsetaten skal beregne hvor mye den sykmeldte ville ha tjent dersom hen ikke hadde blitt sykmeldt. Når den sykmeldte kombinerer inntekter fra arbeid og frilansoppdrag, og har ulike sporadiske inntekter, er beregningen komplisert. Det tas utgangspunkt i en beregningsperiode, som regel de tre siste kalender-månedene før arbeidstakeren eller frilanseren ble arbeidsufør.
Utgangspunktet er at all frilansinntekt i beregningsperioden skal med, også for avsluttet frilansforhold, dersom den sykmeldte fortsatt er frilanser på sykmeldingstidspunktet.
Arbeids- og velferdsetaten beregner den samlede arbeidstiden ut ifra alle arbeids- og inntektsforhold den sykmeldte har på sykmeldingstidspunktet. Dette inkluderer også arbeidstid som frilanser.
Som hovedregel skal man i saksbehandlingen legge til grunn den inntektsformen som er innberettet til Skatteetaten. Om en bruker er frilanser avgjøres ut fra status på sykmeldings-tidspunktet.
Sykepengegrunnlaget for frilansere skal som utgangspunkt fastsettes som for arbeidstakere etter folketrygdloven § 8-28 og § 8-30. Det fremgår imidlertid av § 8-38 femte ledd at flere av reglene for arbeidstakere ikke gjelder tilsvarende for frilansere. Når beregningsgrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sammenligningsgrunnlaget, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn.
Vurderingen skal alltid gjøres ut fra hva brukeren kan godtgjøre i fremtidig inntektstap. Målet med vurderingen er å komme fram til en årsinntekt som er mest mulig representativ for inntekts¬tapet, og motvirke urimelige utslag ved hovedregelen for beregning etter første ledd. Frilansoppdrag, og i hvilken grad man skal hensynta dette, og hvilken inntekt fra frilans-oppdrag man skal legge til grunn, kan vurderes dersom beregningsgrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sammenligningsgrunnlaget.
For å ha rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-13 må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid dessuten være nedsatt med minst 20 prosent. Det er reduksjonen i arbeids¬tiden som er avgjørende for vurderingen av hvorvidt dette vilkåret er oppfylt.
Dette kan illustreres gjennom et eksempel. En person blir sykmeldt 5. mai. Etaten bruker månedene februar til og med april for å vurdere inntekt fra de forskjellige inntektsforhold. Personen har en full stilling på 37,5 timer per uke og et frilansoppdrag som tilsvarer i gjennomsnitt 1 time per uke. Samlet arbeidstid for personen er 38,5 timer per uke. Dersom vedkommende blir sykmeldt 20 prosent fra hoved¬stillingen og ikke er sykmeldt som frilanser, betyr dette at personen er sykmeldt i totalt 7,5 timer av 38,5 timer. Dette tilsvarer da en sykmeldingsgrad på 19,48 prosent. Ettersom dette er lavere enn minstekravet i folketrygd-loven på minst 20 prosent, har man da ikke rett på sykepenger.
Vilkåret om «jevnlig» inntekt er ofte det springende punktet når man skal vurdere om brukeren fremdeles er frilanser. Det er ikke en fast grense for hvor lenge fravær av inntekt medfører at brukeren ikke lenger kan anses som frilanser. Normalt vil inntektsfravær i mer enn 12 måneder likevel medføre at brukeren ikke lenger anses som frilanser. Det avgjørende er om oppdrags¬forholdet fremdeles gjelder.
Mange styremedlemmer får godtgjørelse kun en gang i året, men arbeider med styrearbeid hele året. Disse er da å anse som frilansere så lenge de sitter i styret. Det samme gjelder de som har avtale om årlige sensoroppdrag på skole eller universitet eller lignende. Vilkåret om at frilanseren «jevnlig har inntekt» i § 8-38, vil kunne være oppfylt også i tilfeller med inntekt en gang i året, men det må foretas en konkret vurdering.
Vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler skriver bøker, forventes å bidra som eksterne sensorer og deltar på seminarer og konferanser, og har derfor slike sporadiske frilansinntekter fra ulike oppdragsgivere i inn- og utland. Dette kompliserer beregningen av sykepenger, og kan også ha konsekvenser for om vilkåret om minst 20 pst. nedsatt inntektsevne er oppfylt.
Jeg forstår at det kan oppleves urimelig når kombinasjonen av sykmeldingsgrad og frilans-inntekter fører til at man ikke får den sykepengeutbetalingen man forventer. Det er derfor viktig at Arbeids- og velferdsetaten har god og tilgjengelig informasjon om betydningen av frilansinntekter for utmåling og rett til sykepenger. Jeg følger opp dette i kontakten med Arbeids- og velferdsdirektoratet.