Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Løsningen er å krysse inn friske gener fra en annen rase i de sykeste rasene.
Hva vil landbruksministeren gjøre for å sikre at hunder avles i tråd med dyrevelferdsloven og det blir igangsatt kryssavl eller stans i avl av de sykeste hunderasene?

Begrunnelse

Ifølge dyrevelferdsloven skal hunder avles robuste med god funksjon og god helse. Det er godt kjent at noen hunderaser avles syke, og følgelig i strid med dyrevelferdsloven. Det er også kjent at systemet for rasehundavl ikke fanger opp ulovlig avl.

10. oktober 2023 avsa Høyesterett dom i saken om hundeavl og slo fast at renraset avl på cavalier king charles spaniel (cavalier) er forbudt etter dyrevelferdsloven fordi sannsynligheten for å videreføre smertefulle, arvelige lidelser er for høy.

Flere raser har tilsvarende sykdomsbyrde, som den nå forbudte cavalieren. Her bør hensynet til hundene og et føre-var-prinsipp gjelde.

Nedenfor er en liste, som ikke er uttømmende, med raser der helsetilstanden må ansees å være så dårlig at videre avl ikke er forenlig med dyrevelferdslovens begrensinger, som fastslått av Norges Høyesterett i 2023.

• Pomeranian avles med ekstrem innavlsgrad og høy forekomst av alvorlige hjerte- og luftveissykdommer. En høy andel av disse hundene har den nevrologiske lidelsen syringomyeli, samme arvelige lidelse som cavalieren.

• Mops har en flat ansiktsstruktur (brakysefali) gir kroniske pusteproblemer, og dagens mops har en helsetilstand som beskrives av forskere som avvikende sammenliknet med andre hunderaser.

• Fransk bulldog er en multisyk rase, med mange av de samme problemene som mopsen. Forventet levetid i denne rasen er nå bare 4,5 år.

• Dachs har en ekstrem kroppsform og genetisk predisposisjon som gir svært høy forekomst av smertefull skiveprolaps i ryggen (IVDD) som ofte resulterer i lammelse.

Disse rasene har, på verdensbasis, svært begrenset genetisk mangfold. Internasjonal forskning ansees derfor å gi et godt bilde av hvordan det står til med de norske hundene av de samme rasene. Dette la også Høyesterett til grunn i sin dom. Det må igangsettes vitenskapelige kryssavlsprosjekter på disse rasene for å at disse ikke skal avles syke. Tilsvarende kryssavlsprosjekter foregår i Sverige for rasen cavalier king charles spaniel og i Finland for rasene cavalier king charles spaniel, mops og fransk bulldog.

Kryssavl er altså en kjent løsning på sykdom og innavlsproblematikk i kennelklubbsystemet i land vi sammenlikner oss med, og i disse landene løser man helseproblemene med nødvendig kryssavl.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Som representanten peker på, stiller dyrevelferdsloven § 25, 1. ledd krav til avl:

«Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.»

Siste ledd sier:

«Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber»

Bestemmelsen ble endret ved lov 18. juni 2021 nr. 134 for å presisere at ikke bare oppdrettere, men også avlsorganisasjoner og raseklubber har et ansvar for forsvarlig avl. Dette er viktig siden forsvarlig avl også forutsetter vurderinger på populasjonsnivå. Det er avlsorganisasjoner og raseklubber som står nærmest til å samle data og vurdere tilstanden innenfor den enkelte rase. Det er også avlsorganisasjonene som eventuelt må iverksette prosjekter med krysningsavl, siden dette krever god kunnskap om de rasene man ønsker å benytte for å krysse inn friske gener.

I Norge har Norsk Kennel Klub (NKK) med tilsluttede raseklubber en sentral rolle. I tillegg drives det avl i regi av Norges hunders landsforbund og Hundekjørerforbundet. Det er allerede etablert krysningsprosjekter i regi av NKK og raseklubbene for flere norske raser.

Nå har den internasjonale kennelklubben (FCI) endret sitt regelverk, slik at nasjonale kennelklubber kan godkjenne krysningsprosjekter også for raser der rasens hjemland er et annet FCI medlemsland innenfor gitte kriterier. NKK har etablert et krysningsprosjekt for rasen Cavalier King Charles spaniel.

Mattilsynet og departementet har over noe tid arbeidet med en forskrift om hundeavl. Forskriftsutkastet omfatter krav både til helse og innavlsgrad. NKK har i påvente av ny forskrift, startet arbeidet med nye avlsprogrammer for den enkelte rase. Avlsprogrammene skal følge opp nye regelverkskrav som kommer.
Norges hunders landsforbund har avlskrav for sine registrerte oppdrettere som stiller krav til helse hos avlsdyr, og anbefaling for å begrense innavlsgrad.
Norges hunders landsforbund fører et uoffisielt register for trekkhunder som gjør det mulig for oppdrettere å vurdere hundenes slektskap.
Parallelt har det pågått et arbeid i EU, der det nå er vedtatt en ny forordning om avl av hund og katt samt sporbarhet for hund og katt. I regelverket er det krav til helse og slektskap for avlsdyr. Dette regelverket ligger innenfor EØS avtalens virkeområde og Mattilsynet arbeider med innlemmelse og gjennomføring av regelverket. Forordningen gir adgang for at nasjonalstatene kan ha strengere bestemmelser.
Med et felles regelverk innenfor hele EØS-området, en utfyllende norsk forskrift og hundeavlsorganisasjoner som legger til rette for en oppfølging av dette, har jeg tro på at vi vil kunne se resultater.