Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Mener finansministeren det er uansvarlig å bruke penger på samferdsleinvesteringer på Østlandet med netto nytte større enn minus 0,9?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv snakker finansministeren om ansvarlighet i saken med tittelen: Slik vil Stoltenberg teste om Frp og Høyre er ansvarlige partier.
Han fremhever der at Stad skipstunnel må prioriteres bort fordi den samfunnsøkonomiske nytten er for lav. Han viser til at Kystverket sier at netto nytte per budsjettkrone investert minus 0,9.
– Det betyr at fellesskapet vil tape 90 øre per krone brukt på skipstunnelen, sier finansministeren til DN.

I mitt spørsmål til Nygård 15:572 stilte jeg spørsmål om det fantes andre samferdsleprosjekt med negativ netto nytte og fikk da en opplisting i tillegg til at det kom fram at det ikke finnes et samla tal for jernbane– men mye tyder på at dei store jernbaneinvesteringene på østlandet har negativ prissatt samfunnsnytte.

Jeg regner ikke med at finansministeren mener at hans egne partifeller som går inn for disse samferdsleprosjektene er uansvarlige. Men registrerer at det er en retorikk når det kommer til Stad skiptunnel og en helt annen på andre samferdsleprosjekt med større negativ netto nytte.

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen legger til grunn at prioriteringer innen transportpolitikken vurderes samlet i NTP og i de årlige statsbudsjettene. Prioriteringene skal bygge opp om det overordnede målet for transportpolitikken om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet innen 2050.

Samfunnsøkonomiske analyser er et verktøy for å systematisere virkninger av alternative løsninger for konkrete tiltak slik at de kan sammenlignes opp mot hverandre. Noen virkninger vil bli verdsatt i kroner, men ikke alle. En ren sammenlikning av den prissatte nytten for ulike prosjekter er ikke tilstrekkelig for å vurdere hvilke prosjekter som bør gjennomføres. Man må også vurdere de ikke-prissatte virkningene.

Samfunnssikkerhet og beredskap har f.eks. fått økt vekt de senere årene som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen, og dette er et viktig premiss for regjeringens prioriteringer. Videre vil andre forhold som skal holdes utenfor den samfunnsøkonomiske analysen av et prosjekt kunne spille inn.

I lang tid har skiftende regjeringer igangsatt en rekke samferdselsprosjekter som ikke har vært samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det har ofte vært andre hensyn enn prissatt lønnsomhet som har avgjort om et prosjekt blir igangsatt, f.eks. beredskap, EU-direktiver (som tunnelsikkerhetsdirektivet) og distriktshensyn.

Økende press på offentlige budsjetter og en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon krever strengere prioriteringer enn før. Regjeringens hovedretning for transportpolitikken er derfor å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Det innebærer mer satsing på drift, vedlikehold og målrettede tiltak, og mindre på de største og mest kostnadskrevende prosjektene. Regjeringen har eksempelvis, i tråd med strategien i Nasjonal transportplan 2025-2036, prioritert drift, vedlikehold og fornying av jernbanen. I budsjettene for 2025 og 2026 er bevilgningene til disse formålene økt vesentlig. Ifm. RNB 2026 er det foreslått økte bevilgninger til drift og vedlikehold av riksveier.