Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Siren Julianne Jensen (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2799 (2025-2026)

Innlevert: 20.05.2026
Sendt: 20.05.2026
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 26.05.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Siren Julianne Jensen (MDG)

Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan vil statsråden sikre at utslippene fra oppdrettsnæringen holdes innenfor naturens tålegrenser i fjordene i Nord‑Norge, og vil regjeringen ta initiativ til strengere miljøkrav og raskere overgang til lukkede eller utslippsreduserende teknologier?

Begrunnelse

En nylig gjennomgang av utslipp fra oppdrett, blant annet synliggjort gjennom kartlegging av belastningen i ulike fjorder, viser at næringen har betydelige lokale miljøeffekter. Samlet slipper norsk oppdrett årlig ut store mengder næringssalter, anslagsvis 75 000 tonn nitrogen og 13 000 tonn fosfor, som går direkte ut i sjøen. Slike utslipp kan bidra til økt algevekst og redusert oksygennivå i fjordene, noe som påvirker økosystemene og leveforholdene for villfisk. Faglige vurderinger peker samtidig på at enkelte fjorder allerede er nær tålegrensen, og at økte utslipp kan føre til forringet miljøtilstand. Dette er særlig alvorlig i Nord‑Norge, hvor både villfisk, kystfiske, reiseliv og samisk naturbruk er tett knyttet til rene og produktive fjordsystemer. Når utslippene øker i takt med produksjonen, utfordres grunnlaget for disse næringene og for tilliten til forvaltningen. På denne bakgrunn reises det spørsmål om dagens reguleringer er tilstrekkelige, eller om regjeringen i praksis åpner for fortsatt vekst i oppdrettsnæringen uten at miljøproblemene er løst.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Akvakultur og produksjon av sjømat er en viktig næring for Norge. Både i Nord-Norge og ellers langs kysten skjer en stor andel av produksjonen i områder med god vannutskiftning og der utslippene i hovedsak fortynnes og brytes ned raskt. Samtidig finnes det områder lokalt som er mer sårbare for påvirkning av utslipp fra fiskeoppdrett.

Forurensningsregelverket for akvakultur i sjø er teknologinøytralt. Forurensningsmyndigheten skal vurdere de forurensningsmessige ulempene, inkludert miljøpåvirkning og risiko for miljøet, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Om en konkret akvakulturvirksomhet kan tillates, avhenger av de konkrete forholdene og miljøets sårbarhet på den enkelte lokalitet.

Akvakultur vil, som andre tiltak, ha miljøeffekter. I februar 2024 kom et nytt forurensningsregelverk for akvakulturanlegg for fisk i sjø med oppdaterte krav til overvåkning, tiltak og rapportering. Regelverket skal sikre at næringen holder seg innenfor hva som er miljømessig forsvarlig.

Oppdrettsnæringen i Norge må utvikles innenfor naturens tålegrenser og vi skal ikke tillate aktivitet der miljøet ikke tåler belastningen. Jeg er positiv til at næringen tar i bruk ny teknologi som kan redusere miljøpåvirkningen. Det er viktig at ny teknologi i tilstrekkelig grad utprøves, slik at man vet hvilken rensing eller oppsamling som kan oppnås. Ny og etterprøvbar kunnskap er avgjørende for hvordan næringen drives og utvikles.