Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetiden og usikkerheten for bedrifter som ønsker å investere i solceller og batterier, og sikre at aktører får raske, forutsigbare og bindende avklaringer om nettilknytning og prekvalifisering til systemtjenester?

Begrunnelse

Norsk næringsliv melder om økende frustrasjon og usikkerhet knyttet til prosesser for tilknytning til strømnettet og deltakelse i fleksibilitets- og reservemarkeder. Ifølge et nylig leserinnlegg fra daglig leder i en solenergivirksomhet opplever bedrifter å bli bedt om å gjennomføre investeringer i solcelleanlegg og batterier uten å få avklart om anleggene faktisk vil bli godkjent for nettilknytning eller prekvalifisert som reguleringsobjekter (1).

Innlegget peker på at Statnett opererer med begrensninger på prekvalifisering i en rekke kapasitetsområder, samtidig som det mangler tilstrekkelig data og oversikt over nettets tilstand. Dette bidrar til lange ventetider og manglende svar, som i praksis oppleves som en «venteposisjon utkledd som saksbehandling». Resultatet er at risikoen i stor grad skyves over på investeringsvillige aktører i næringslivet.

1) https://isolasolar.no/aktuelt/stillheten-som-koster-mest/

Svar

Terje Aasland: Det norske kraftsystemet er i rask utvikling, og stadig flere aktører ønsker å investere i lokal kraftproduksjon og fleksible ressurser som solceller og batterier. Dette er en positiv utvikling som kan bidra til bedre utnyttelse av nettet og økt fleksibilitet i kraftsystemet. Samtidig øker kompleksiteten i systemet, noe som stiller nye krav til planlegging, drift og koordinering av kraftsystemet.

Statnett har som systemansvarlig nettselskap ansvar for en sikker drift og balanse i kraftsystemet og å legge til rette for et velfungerende kraftmarked. I arbeidet med å legge til rette for økt deltakelse i reservemarkedene har Statnett erfart at økende mengder regulerbar fleksibilitet, særlig i nett med spenning under 110 kV, kan gi utfordringer knyttet til driftssikkerhet og oversikt over belastningen i nettet, blant annet fordi deler av det underliggende nettet i dag ikke er fullt ut modellert eller overvåket. Statnett har behov for å redusere risiko for overbelastning og sikre trygg systemdrift. Det er Statnett som foretar de konkrete faglige vurderingene og som er nærmest til å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre både forsvarlig drift og en effektiv tilrettelegging for fleksibilitet.

Jeg har forståelse for at begrensningen kan oppleves som krevende for aktører som ønsker å investere, og at manglende avklaringer om nettilknytning og deltakelse i markeder kan bidra til økt risiko og lengre beslutningsprosesser. Jeg er opptatt av at rammevilkårene for næringslivet skal være forutsigbare, og at prosessene for tilknytning og deltakelse i kraftmarkedene er effektive og transparente. Det er i denne sammenheng positivt at Statnett selv har varslet at de vil arbeide videre med å forbedre samordningen mellom tilknytningsprosessen og prekvalifisering til reservemarkedene. En bedre koordinering av disse prosessene kan bidra til at nødvendige nettmessige avklaringer skjer tidligere, og dermed redusere usikkerheten for aktørene.

Samtidig er det avgjørende at tilknytning og markedsdeltagelse skjer på en måte som ivaretar sikker drift av kraftsystemet. Jeg forventer at Statnett, i dialog med nettselskapene og øvrige aktører, arbeider videre med løsninger som både ivaretar sikker drift og bidrar til mer forutsigbare prosesser for aktører som ønsker å delta i markedene.