Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Mener statsråden at det er forsvarlig at lærerstudenter ikke sikres tydelig kompetanse i å identifisere, håndtere og undervise om vold og overgrep, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at fremtidens lærere får denne nødvendige kunnskapen og kompetansen?

Begrunnelse

Det er bekymring ved kunnskap og kompetanse om vold og overgrep inn på rammeplan for lærerutdanningen, da Riksrevisjonen har funnet at viktige aktører som lærere og barnehageansatte ofte har for lite kunnskap om opplysningsplikten, avvergingsplikten og hvordan vold i nære relasjoner kan avdekkes. Det er alvorlig at de som er tettest på barna våre ikke vet hva de skal gjøre om de blir bekymret for et barn. Da risikerer vi at vold ikke oppdages og stoppes. 

I forslaget til ny overordnet rammeplan for lærerutdanningen som nå ligger til behandling hos Kunnskapsdepartementet, er kunnskap og kompetanse om vold og overgrep tatt ut. Dette kan få alvorlige konsekvenser for mange barn. Det bør være en felles kjernekompetanse for alle som går ut av lærerstudiet. Dersom det ikke nedfelles tydelig i den nye rammeplanen, er det en risiko for at framtidige lærere ikke vil få minimumskunnskap om vold og overgrep, og sin rolle og ansvar for å ivareta barns rett til beskyttelse.

Vi vet at sannsynligheten for at lærere i løpet av sitt yrkesliv vil ha flere elever i sitt klasserom med volds- og overgrepserfaringer. Derfor bør vi også sørge for at lærere har den nødvendige kunnskapen og kompetansen til å håndtere dette på en trygg måte.

Svar

Sigrun Aasland: Lærerutdanning ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Derfor er det jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Vi trenger kunnskapsrike og trygge lærere for at barnehagebarn og elever skal ha de beste forutsetningene for å lære og utvikle seg. Representanten løfter et viktig og alvorlig tema som jeg også er svært opptatt av. Det er av stor betydning at vi har lærere i barnehagene og skolene som besitter nødvendig kompetanse om vold og overgrep, som gjenkjenner tegnene og som raskt skal «kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser», som det har stått i dagens forskrifter for alle lærerutdanninger siden 2015.
Noe av det viktigste jeg som forsknings- og høyere utdanningsminister kan gjøre, er å sørge for at det utdannes gode lærere med solid faglig kompetanse og praktisk erfaring, slik at de er godt forberedt på hverdagen i barnehagen og skolen.
I arbeidet med nye rammeplaner for lærerutdanningene er intensjonen å legge bedre til rette for at institusjonene kan utvikle kvaliteten i lærerutdanningene. En mindre detaljert nasjonal styring skal gi institusjonene den nødvendige fleksibiliteten til å utvikle og videreutvikle utdanning av høy kvalitet og i takt med samfunnsutviklingen. Et annet viktig formål med ny rammeplan er å få bedre frem i forskriften hva som er kjernen i læreroppdraget og hva som er felles for alle lærere, uavhengig av skoleslag også inkludert barnehagelæreren.
I fjor satte regjeringen ut oppdrag om å utarbeide forslag til en rammeplan som består av en fellesdel med kjernekompetanser som vi mener alle lærere må ha, og underkapitler som presiserer hva som er spesifikt for de som skal undervise i henholdsvis barnehage, ulike nivåer i grunnskolen og ulike deler av videregående opplæring. Det stemmer at vold og overgrep ikke var med i det første utkastet vi mottok. Dette var imidlertid innarbeidet i siste del av forslaget som vi mottok i januar i år.
I forslaget er det omtalt slik, under system- og organisasjonskompetanse: Kompetanse i å møte barn, unge og voksne i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om hvordan håndtere arbeid med vold og seksuelle overgrep, inngår i kompetansen.
Jeg arbeider nå med forslagene og vil vurdere hvordan dette temaet kan ivaretas i rammeplanen. Kompetanse om vold og overgrep skal ha en plass i de nye rammeplanene som sendes på høring høsten 2026.