Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2685 (2025-2026)
Innlevert: 08.05.2026
Sendt: 11.05.2026
Besvart: 15.05.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Mímir Kristjánsson (R): Den svenske Riksbanken har siden 2017 benyttet inflasjonsmålet KPIF, som ser bort fra effekten av endringer i rentekostnader for boligeiere.
Kan statsråden legge fram en tidsserie for et slikt inflasjonsmål i Norge sammenlignet med den ordinære konsumprisindeksen, og har departementet vurdert om Norge også burde endre målet på prisvekst som danner grunnlag for vårt inflasjonsmål?
I en artikkel i Aftenposten 7. mai 2026 påpekes det, med henvisning til en tidligere artikkel på Norges Banks hjemmesider, at inflasjonsmålet som henholdsvis Norges Bank og Sveriges Riksbank styrer etter er ulikt. Målet Sveriges Riksbank benytter seg av ser bort fra effekten av endringer i rentekostnader for boligeiere, en effekt som veier relativt tungt i KPI. Riksbanken skriver selv på sine nettsider at dette er et bedre styringsmål, fordi man unngår å styre etter et mål som «ger en missvisande bild» siden økte renter isolert sett bidrar til økt KPI.

Jens Stoltenberg: Prisutviklingen på boligkonsum beregnes på forskjellige måter i konsumprisindeksen (KPI) i Norge og Sverige. For husholdninger som leier bolig, benyttes husleien som prisindikator i begge land, men for boligeiere må kostnaden ved konsum av egen bolig beregnes indirekte. Norsk KPI bygger på leieekvivalensprinsippet. Det innebærer at konsumkostnaden for boligeiere settes lik en beregnet husleie, som skal reflektere hva det ville kostet selveiere å leie en tilsvarende bolig. Det er i tråd med internasjonal praksis.
Svensk KPI benytter i stedet en brukerkostnadsberegning der renteutgifter inngår som en del av bokostnadene for eierboliger. Endringer i Riksbankens styringsrente slår dermed direkte ut i KPI. En renteheving for å dempe inflasjonen vil isolert sett løfte KPI på kort sikt. Det er denne mekanismen som er bakgrunnen for at Riksbanken bruker KPIF, en indeks der rentesatsen holdes fast, som sin målvariabel for pengepolitikken. Norsk KPI har ingen tilsvarende rentekostnadskomponent.
Departementet drøftet hvilken indeks inflasjonsmålet skal knyttes til i Meld. St. 8 (2017–2018) Ny forskrift for pengepolitikken. Det ble blant annet vist til at konsumprisindeksen er konstruert for beregning av kjøpekraft og er den mest brukte prisindeksen for å måle inflasjon. Bestemmelsen om pengepolitikken sier at inflasjonsstyringen skal være fleksibel og fremoverskuende, og da skal pengepolitikken se gjennom forstyrrelser som anslås å ha en midlertidig virkning på KPI-veksten for å unngå unødige svingninger i realøkonomien.
Norges Bank drøfter valg av prisindeks i sitt innspill til den pågående evalueringen av bestemmelsen om pengepolitikken (Norges Bank Memo 4 / 2026). I en utdyping om betydningen av husleie i KPI viser Norges Bank at det ikke virker å være systematiske forskjeller mellom KPI med og uten husleie i Norge. Selv om KPI er målvariabelen, benytter Norges Bank en rekke indikatorer for underliggende inflasjon i de pengepolitiske vurderingene.
Departementet har satt i gang en evaluering av bestemmelsen om pengepolitikken. Det tas sikte på å sluttføre evalueringen av den pengepolitiske bestemmelsen og annonsere eventuelle endringer senere i år.