Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Skognæringens kartlegging har bare fanget opp en brøkdel av de nasjonalt viktige naturskogene rundt Follsjø i Notodden. Statsforvalteren har vedtatt at resterende areal som ikke er del av skogbruksplanene (utgjør ca. 80 % tidligere kartlagt nasjonalt viktig skog) kan hogges som sertifisert tømmer.
Hva er statsrådens vurdering av at en miljøregistrering med offentlig tilskudd i det viktige Follsjå-landskapet ikke tar hensyn til kjent kunnskap og kun ivaretar en brøkdel av leveområdene til kjente forekomster av truede arter?

Begrunnelse

Omtrent halvparten av alle rødlistearter lever i skog. Skogbruk antas å påvirke 85 prosent av de truede skoglevende artene. Hogst og spesielt flatehogst, er en kjent trussel mot naturskog og dens artsmangfold gjennom store mengder død ved og gamle trær.
Skogene rundt innsjøen Follsjå utgjør et større skoglandskap med furu-naturskog i lavlandet med en langvarig og ubrutt brannhistorikk. Her har fagbiologer og frivillige påvist et rikt artsmangfold av kravstore og rødlistede gammelskogsarter med svært tette bestander. Over 160 rødlistede arter fordelt på over 8 000 forekomster er pr. i dag påvist i denne skogen. Lignende områder finnes knapt i Norge og i Norden, kanskje i hele Europa.
Det er i 2025-2026 utarbeidet nye skogbruksplaner med miljøregistreringer (MiS) for skogeiere i Notodden kommune i regi av Glommen Mjøsen Skog på oppdrag av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Resultatene viser at skognæringens egne kartleggere bare har fanget opp en brøkdel av de de nasjonalt viktige naturskogene som miljøfigurer/nøkkelbiotoper i skogbruksplanene. Videre har Statsforvalteren i samarbeid med kommunen og næringsrepresentanter vedtatt at resterende areal som ikke er del av skogbruksplanene og som utgjør ca. 80% tidligere kartlagt nasjonalt viktig skog, kan hogges som sertifisert tømmer uten spesielle begrensinger. Dette til tross for at naturverdiene er godt dokumentert og tilgjengelig i Artskart og Naturbase.
Gjennom flere saker i NRK har det vært kritisk fokus på hogsten i Vermedalen og Follsjå, bl.a. med faglig grunnlag i rapport fra Biofokus i 2019. Også en undersøkelse gjort av NIBIO støtter en underrapportering av naturverdier i Follsjå. Som en følge av dette ba Stortinget i 2023 regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt.
Det må understrekes at Norge har et særlig ansvar i Europa for å ta vare på naturskog av furu og skog forynget av skogbrann, noe departementet selv prioriterer svært høyt i vernesammenheng.
Naturmangfoldloven har et grunnleggende krav om at all offentlig beslutningstaking og tilskudd, skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Stortinget har vedtatt et mål om at 10 % av det norske skogarealet skal vernes etter naturmangfoldloven, og at vern av privateide skogarealer skal skje som frivillig vern. For å ta vare på skog med spesielle verdier har vi per i dag vernet godt over 6000 km2 skog, eller om lag 5,2 % av alt skogareal i Norge. Dette er et areal som er nesten halvannen gang så stort som Østfold fylke. Det er også verdt å merke seg at statistikk fra Landsskogtakseringen viser at omfanget av gammel skog, gamle trær og dødt trevirke øker i norske skoger.
I Notodden og nærliggende kommuner er det en rekke skogvernområder som inneholder skog med sammenlignbare kvaliteter som de skogområdene stortingsrepresentanten peker på. Områdene er vernet som naturreservat på varig basis, og vil utvikle seg fritt uten påvirkning fra skogbruk.
For skog som ikke er vernet er det skogbruksloven med forskrifter som gir regler for et bærekraftig skogbruk. Forskrift om berekraftig skogbruk stiller en rekke krav til hvilke hensyn skogeier skal ta ved gjennomføring av skogbrukstiltak. I tillegg har skogbruket egne markedsbaserte sertifiseringsordninger som stiller utfyllende og mer detaljerte miljøkrav. Norsk PEFC Skogstandard er den mest brukte skogsertifiseringsordningen i Norge.
Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer bidrar til å sikre skogeierne god kunnskap om sine skogressurser og om viktige miljøverdier på egen eiendom. Miljøregistrering i skog (MiS) benyttes for å registrere viktige livsmiljøer for rødlistede arter. Stortinget har bestemte at all offentlig naturkartlegging skal skje etter systemet Natur i Norge (NiN). Disse miljøregistreringene gjennomføres vanligvis i forbindelse med skogbruksplanlegging, og utføres etter en detaljert instruks av personell som har opplæring i metoden. Instruksen skal sikre dokumenterte, transparente og etterprøvbare resultater. Skogeierne har med basis i denne kunnskapen frivillig satt til side om lag 79 000 nøkkelbiotoper der skogen ikke hogges. Dette utgjør et skogareal på over tusen kvadratkilometer.
Når statsforvalteren har gitt tilsagn om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljø-registreringer, betyr det at statsforvalteren har godtatt opplegget for skogbruksplanprosjektet. Videre er det statsforvalterens oppgave å kontrollere at skogbruksplanleggingen og miljøregistreringene er gjort i samsvar med forskriften og vilkår stilt i vedtaket om tilskudd.
I skogområder som ikke er vernet eller som ikke ligger i nøkkelbiotoper kan det drives et bærekraftig skogbruk med de regler som gjelder etter lov og forskrift. Forskrift om berekraftig skogbruk krever at det normalt skal gjennomføres miljøregistreringer før hogst. I de områdene som ikke er en del av skogbruksplanarealet vil det dermed være nødvendig å foreta slike registreringer før eventuell hogst kan gjennomføres. Å avgjøre hvorvidt tømmer kan omsettes som sertifisert virke er ikke et offentlig anliggende.
MiS-metodikken er utformet slik at registreringene skal fange opp de viktigste livsmiljøene, og primært i områder som er aktuelle for skogbruksaktivitet. Det vil også være miljøkvaliteter i skogen som ikke inngår i MiS-registreringene, men systemet sikrer altså at de viktigste livsmiljøene kan hensyntas gjennom blant annet nøkkelbiotoper.
Skogbruksloven med tilhørende forskrifter, samt skogsertifiseringsordninger utgjør viktige rammer for et bærekraftig skogbruk i Norge. I tråd med anmodningsvedtak nr. 519, jf. Dokument 8:40 S (2022–2023), gjennomgår nå Landbruksdirektoratet dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurderer tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet. Landbruksdirektoratet har sammen med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utviklet et kontrollopplegg. NIBIO gjør ellers et kontinuerlig arbeid med å oppdatere instruksen ut fra ny kunnskap på miljøområdet.