Spørsmål

Harry Valderhaug (KrF): Ettersom det nå både er sett i gang eit arbeid for å få meir kunnskap om lakselusa si faktiske og relative påverknad på villaksen, og det samstundes er sett i verk ei ordning som skal gi insentiv til at oppdrettarar tek i bruk lukka produksjonseiningar, vil det då vere riktig av fiskeri- og havministeren å la vere å gjere ytterlegare nedtrekk no?

Begrunnelse

I produksjonsområde 3 (Karmøy–Sotra) og produksjonsområde 4 (Nordhordland–Stad) blei det i 2025 gjort nedtrekk på 6 prosent. Dermed er det dei siste åra vedteke eit samla nedtrekk på høvesvis 12 prosent i PO3 og 18 prosent i PO4. I tillegg kjem nedtrekket for PO5 på 6 % frå 2020.
Dette, og ikkje minst dei siste nedtrekka, har hatt store konsekvensar for næringa, med permitteringar m.m.
No fryktar havbruksnæringa at det skal kome nye nedtrekk.
Ved Stortinget si behandling av Havbruksmeldinga våren 2025 blei regjeringa beden om å styrkje kunnskapsgrunnlaget om havbrukets miljøpåverknad. I oppmodingsvedtak nr. 1041 heiter det mellom anna at regjeringa skal sørgje for eit meir heilskapleg og grundig kunnskapsgrunnlag, mellom anna om lakselusa si faktiske og relative påverknad på den norske villaksbestanden, og at arbeidet skal skje med brei deltaking frå forskarar og fagfolk, og med openheit om metodar og modellar.
Fiskeri- og havbruksministeren har uttalt at dette arbeidet er sett i gang.
I samsvar med Stortinget sitt vedtak innførte regjeringa i oktober 2025 ei ny ordning som skal gi insentiv til at oppdrettarar tek i bruk lukka produksjonseiningar.
Ordninga gjer det mogleg for selskap som har fått vedtak om reduksjon i produksjonskapasitet etter trafikklyssystemet, likevel å utnytte den reduserte kapasiteten dersom produksjonen skjer i eit lukka anlegg.
I følgje media er denne ordninga nå i ferd med å bli teken i bruk av fleire havbruksselskap.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Som jeg nylig har svart stortingsrepresentant Strifelt, har vi i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus. Jeg vil understreke at dersom kunnskapsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig, ville vi ikke kunnet tillate drift av havbruk i den skalaen vi gjør i dag. Det er min klare mening at kunnskapsgrunnlaget knyttet til miljøpåvirkning fra lakselus er godt nok til at vi kan forvalte næringen etter det, og at det har vært det siden trafikklyssystemet ble etablert for ti år siden. Dette viser også behandlingen av kapasitetsjusteringen i rettssystemet, der nedtrekket i PO4 i 2020 er prøvet. Samtidig er jeg opptatt av at kunnskapsgrunnlaget alltid kan og skal videreutvikles.
Å synliggjøre vitenskapelig uenighet er viktig for forskningens utvikling, og jeg er positiv til at det er et stort engasjement knyttet til kunnskapsgrunnlaget. Samtidig vil jeg bemerke at vitenskapelig uenighet ligger i forskningens natur og bidrar til å utvikle kunnskap. Vitenskapelig uenighet er derfor ikke ensbetydende med at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å forvalte etter. Det å utvikle et helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning er et pågående arbeid, og ikke noe som kan gjøres gjennom én enkelt rapport.
Styringsgruppen (for trafikklyssystemet) har i sitt mandat at de skal arrangere fagmøter der alle som ønsker kan komme og presentere ny kunnskap for faglig diskusjon. Forrige fagmøte ble arrangert 23. april i år med god deltakelse fra de aller fleste kunnskapsmiljøene og representanter fra næringen. Dette er en av brikkene i den pågående utviklingen av kunnskapsgrunnlaget. I mandatet til Ekspertgruppen (for trafikklyssystemet) står det bl.a. at Ekspertgruppen skal «gjøre en overordnet analyse av all tilgjengelig kunnskap i vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde». «All tilgjengelig kunnskap» er publiserte fagfellevurderte artikler, vitenskapelige avhandlinger, data fra overvåkning, offentlig tilgjengelige rapporter (fra rapportserier og lignende), andre typer rapporter og data samt ervervet kunnskap som medlemmene i Ekspertgruppen besitter. Her vil fagmøtene være en viktig informasjonskanal, spesielt for ikke-publiserte data.
Før hver vurdering inviterer Styringsgruppen til å sende inn informasjon som Ekspertgruppen bør ha med i sine vurderinger, særlig knyttet til observasjoner av årets smoltutvandring. Styringsgruppen arrangerer også årlige dialogmøter der Ekspertgruppens rapporter og Styringsgruppens råd gjennomgås. Her er det åpent for kommentarer og innspill. Videre tar departementet imot og vurderer alle innspill, både skriftlige og muntlige, når fargelegging skal besluttes. Jeg mener at praksisen sikrer og underbygger at vi har et godt kunnskapsgrunnlag om påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk.
Debatten om kunnskapsgrunnlaget viser imidlertid at det er et behov for å tydeligere kommunisere hvordan dagens kunnskapsgrunnlag knyttet til lakseluspåvirkning på vill laksefisk blir til. Dette er også påpekt i evalueringen av trafikklyssystemet, og er noe forvaltningen og regjeringen jobber kontinuerlig med å forbedre.
I Meld. St. 24 (2024–2025) har regjeringen foreslått å erstatte dagens lakselusregulering gjennom trafikklyssystemet med et system med lusekvote eller -avgift, for å gi en mer effektiv regulering som bidrar til å øke de individuelle insentivene til å sikre bærekraftig drift. I forbindelse med Stortingets behandling av meldingen ble partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre blant annet enige om at dagens system med maksimalt tillatt biomasse (MTB) og trafikklyssystem skal videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt. Utgangspunktet er dermed at regjeringen skal fatte beslutning om fargelegging og kapasitetsjustering i tråd med dagens trafikklyssystem. Jeg følger opp denne føringen.
Jeg vil understreke at arbeidet med fargelegging og kapasitetsjustering vil fortsette som normalt. Ekspertgruppen og Styringsgruppen har levert sine vurderinger av lakseluspåvirkning på villaks for 2024 og 2025. Disse utgjør det naturfaglige grunnlaget for beslutningen om fargelegging og kapasitetsjustering, sammen med øvrige innspill departementet har mottatt.
I områder der påvirkningen vurderes som uakseptabel, vil nedtrekk vurderes på lik linje med tidligere år. Det følger av systemet at ett nedtrekk utgjør seks prosent av tillatelseskapasiteten på vedtakstidspunktet. For områder som tidligere har fått nedtrekk er den generelle kapasitetsutnyttelsen f.o.m. 22. september 2024 på 88,36 prosent av tillatelseskapasiteten i PO3 (tilsvarer to nedtrekk på seks prosent), 83,06 prosent i PO4 (tilsvarer tre nedtrekk på seks prosent) og 94 prosent i PO5 (tilsvarer ett nedtrekk på seks prosent). Samtidig er det flere oppdrettere i disse produksjonsområdene som har oppnådd unntak fra nedtrekk og unntaksvekst, og dermed ikke er påvirket av nedtrekkene i like stor grad.
I tillegg har regjeringen, som representanten påpeker, også innført og vedtatt en ordning der oppdrettere kan bruke nedjustert produksjonskapasitet på særskilte miljøvilkår («BANK-ordningen»). Den vedtatte ordningen skal bidra til utvikling av nye driftsformer med lavere miljøpåvirkning enn dagens åpne merder, og er ment som et første steg på veien mot å realisere prinsippene som ble lagt fram i Havbruksmeldingen.