Spørsmål

Morgan Langfeldt (FrP): Mener statsråden at unntaket for pengespill i E-handelsdirektivet artikkel 1 nr. 5 bokstav d også omfatter tiltak som DNS-blokkering, når slike tiltak griper inn i tilgangen til digitale tjenester og dermed kan berøre den frie bevegeligheten av informasjonssamfunnstjenester etter EØS-retten, og kan statsråden i så fall redegjøre for det konkrete rettslige grunnlaget for en slik forståelse?

Begrunnelse

Statsrådens tidligere svar synes å legge avgjørende vekt på at den underliggende tjenesten er pengespill, uten å ta stilling til at DNS-blokkering er et selvstendig regulatorisk tiltak som retter seg mot tilgjengeligheten av nettbaserte tjenester. Slike tiltak påvirker distribusjon og tilgang til digitale grensesnitt på tvers av landegrenser, og reiser dermed spørsmål etter EØS-rettens regler om fri bevegelighet av informasjonssamfunnstjenester.
Det bes derfor om en nærmere redegjørelse for om departementet har vurdert at vedtak om DNS-blokkering utgjør individuelle tiltak rettet mot konkrete tjenesteytere etablert i andre EØS-stater, og dermed kan utløse meldeplikt etter artikkel 3 nr. 4 i E-handelsdirektivet.
Det bes særlig avklart om departementet har vurdert plikten til å notifisere slike vedtak til hjemstaten til den berørte tjenesteyteren, samt gi denne staten anledning til å uttale seg før tiltak iverksettes.
Avslutningsvis bes statsråden redegjøre for hvordan denne rettsforståelsen harmonerer med regjeringens uttalte mål om å føre en praksis i samsvar med EØS-retten og sikre et korrekt og lojalt forhold til EU/EØS-regelverket.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Jeg viser til tidligere redegjørelse, jf. svar på skriftlig spørsmål nr. 2186, hvor det er lagt til grunn at pengespill er unntatt fra e handelsdirektivets virkeområde, jf. direktivets artikkel 1 nr. 5 bokstav d.
Vedtak om DNS-blokkering etter pengespilloven § 32 a retter seg mot ulovlige pengespilltjenester og utgjør et håndhevingstiltak innenfor dette unntatte området. DNS-blokkering endrer ikke den underliggende tjenestens rettslige karakter som pengespill, og kan ikke anses som et selvstendig reguleringstiltak av informasjonssamfunnstjenester etter e handelsdirektivet.
På denne bakgrunn omfattes vedtak om DNS-blokkering ikke av e handelsdirektivet artikkel 3, herunder bestemmelsene om individuelle tiltak og meldeplikt etter artikkel 3 nr. 4.
Departementet fastholder at denne forståelsen er i samsvar med ordlyden i direktivet, gjeldende rett og regjeringens mål om en korrekt og lojal etterlevelse av regelverket.