Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Mener finansministeren at dagens skattepolitikk er forenlig med et velfungerende leiemarked når sekundærboliger som leies ut beskattes fullt ut i formuesskatten, mange private utleiere får skjerpet skatt som følge av nye verdsettelsesregler, og profesjonelle boligutleiere samtidig nektes skattemessig avskrivning på verdifall – i motsetning til annen næringseiendom?

Begrunnelse

Leiemarkedet i Norge er nå under betydelig press. Tilbudet av leieboliger faller til tross for at etterspørselen er sterk. Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel fører til at leieprisene øker vesentlig mer enn normalt – særlig i pressområder som Oslo-regionen.
Stadig flere private og profesjonelle aktører trekker seg ut av utleiemarkedet fordi lønnsomheten har blitt svekket over tid. En sentral årsak er skattesystemet. Privatpersoner står for en svært stor andel av utleietilbudet i Norge. Samtidig beskattes sekundærboliger av 100 prosent av markedsverdien, mens de fleste formuesobjekter har verdsettingsrabatter. Finansdepartementet har selv bekreftet at blant dem som får høyere formuesskatt som følge av den nye beregningsmetoden for markedsverdi, er det en stor andel sekundærboligeiere.
Dette innebærer at mange private utleiere opplever økt formuesskatt samtidig som kostnadene til finansiering, vedlikehold og drift har økt kraftig. For stadig flere går regnestykket ikke opp – og resultatet er at boliger legges ut for salg i stedet for å leies ut.
Også på den profesjonelle siden er rammevilkårene blitt merkbart svakere. Profesjonelle boligutleiere behandles skattemessig annerledes enn annen næringseiendom. De gis ikke adgang til å avskrive verdifall på boligene sine, slik man kan for eksempel for kontor- og næringseiendom. Dette representerer en åpenbar skjevhet i skattesystemet og svekker insentivene til profesjonell, langsiktig boligutleie.

Svar

Jens Stoltenberg: I Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet er leiemarkedet ett av fire prioriterte innsatsområder i regjeringens boligpolitikk. Meldingen legger grunnlaget for en fornyet leiemarkedspolitikk med mål om å sikre trygge og stabile leieforhold, et tilstrekkelig utleietilbud, et solid kunnskapsgrunnlag om leiemarkedet og en bærekraftig kommunal utleiesektor.

Vi har et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Økt boligbygging vil bidra til å lette trykket i leiemarkedet. Flere boliger, både til leie og til eie, vil kunne bidra til å dempe konkurransen om leieboliger. Vi satser på studentboliger og 2025 var et rekordår for studentboligbygging. Flere studentboliger bidrar også til å lette presset i leiemarkedet. Regjeringen har også satt i gang et arbeid med å forenkle og modernisere byggeteknisk regelverk, som kan bidra til lavere byggekostnader. I lovproposisjonen om en ny boligleielov vil regjeringen foreslå å styrke leierens rettigheter på flere områder. Samtidig trenger vi seriøse utleiere som vil fortsette å tilby gode hjem for leierne. Vi skal derfor ha en balanse i loven, slik at leiernes botrygghet bedres samtidig som utleiernes behov ivaretas godt nok.

Skatte- og avgiftspolitikken skal, i tillegg til å finansiere fellesgoder og velferdsordningene, bidra til rettferdig fordeling og legge til rette for vekst, verdiskaping, god helse og godt miljø. Skattesystemet er en del av de samlede rammebetingelser som påvirker investeringer og tilbud og etterspørsel i bolig- og leiemarkedet. Det er bred enighet om at egen bolig ikke skal skattlegges som andre investeringer. Bolig er svært gunstig behandlet i skattesystemet gjennom fravær av skatt på inntekt på bruk av egen bolig, omfattende skattefritak ved utleie av rom i egen bolig, fullt gjeldsfradrag og rabatter i formuesskatten.

Formuesverdien av primærboliger (egen bolig) settes til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi under 10 millioner kroner, og 70 prosent for den delen av beregnet omsetningsverdi som overstiger 10 millioner kroner. Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge fram forslag om å heve innslagspunktet for 70 prosent verdsettelse fra 10 til 14 millioner kroner.

Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger har i flere omganger blitt redusert. Under Solberg-regjeringen ble verdsettelsen av sekundærbolig økt fra 60 prosent til 90 prosent av beregnet omsetningsverdi. Sekundærboliger verdsettes i dag til 100 prosent av beregnet omsetningsverdi. Det er høyere enn aksjer og andre næringsaktiva, som har en verdsettelsesrabatt på 20 prosent. Sekundærboliger som eies gjennom aksjeselskap, formuesbeskattes imidlertid etter reglene for aksjer med en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.

Innføring av en oppdatert boligmodell fra 2026 innebærer at boliger verdsettes mer rettferdig og treffsikkert. Enkelte sekundærboligeiere har fått høyere formuesskatt som følge av mer treffsikre markedsverdier. Dette kan skyldes at tidligere verdsettelse lå under reell markedsverdi, noe som skapte skjevheter mellom ulike formuesobjekter. Samtidig har også en rekke boliger fått lavere formuesverdi med ny verdsettelsesmodell. Mer presise verdier bidrar til et mer rettferdig skattesystem. Det er også viktig å huske at eiere gjennom sikkerhetsventilen kan dokumentere en lavere verdi dersom den beregnede verdien er for høy.

Når det gjelder manglende avskrivninger for boliger, viser regjeringen til prinsippene som ligger til grunn for avskrivningsreglene. Avskrivning innebærer at fradrag for anskaffelsesverdien av et driftsmiddel fordeles over driftsmiddelets antatte økonomiske levetid i samsvar med forbruk. Dersom driftsmiddelet ikke verdiforringes som følge av slit og elde, skal det derfor ikke avskrives. Det er lagt til grunn både i regelverk og rettspraksis at boligbygg ikke taper verdi med forsvarlig vedlikehold, jf. blant annet omtale i Scheel-utvalget (NOU 2014: 13). Det vises ellers til at vedlikeholdskostnader kommer til fradrag fortløpende, samt at et eventuelt verdifall vil komme til fradrag ved realisasjon.

Regjeringen er oppmerksom på at flere utleiere kan selge seg ned i en tid der renten er høy og andre kostnader øker. Vi følger med på denne utviklingen. Jeg mener uansett at det riktige her er å se til regjeringens generelle tiltak for å bedre situasjonen i leiemarkedet, i stedet for å gjøre særskilte endringer i skattereglene for sekundærboliger.