Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Dverggåsa er en truet art og ble i 2011 utpekt som prioritert art. Statnett ble i november 2023 gjort kjent med at det måtte fremmes en søknad etter forskrift om dverggås som prioritert art for å bygge 420 Kv linjen østover i Finnmark. Allikevel søkte de ikke før i desember 2025, altså hele to år etter. Direktoratet mener Statnetts behandling ikke er i tråd med forarbeidene i naturmangfoldloven.
Vil statsråden sørge for at det vurderes jordkabel på deler av strekningen, og hva mener statsråden om Statnetts handlemåte i denne saken?

Begrunnelse

I dispensasjonen fra Miljødirektoratet som ble gitt 2. mars 2026, skrives det: "Statnett var derfor allerede i november 2023 kjent med at det måtte fremmes en søknad etter forskrift om dverggås som prioritert art. Konsesjon ble gitt 15. august 2025, og i denne ble det også oppgitt av Statnett måtte søke Miljødirektoratet om dispensasjon. Miljødirektoratet mottok søknad først fire måneder etter at konsesjon var gitt.

Ved større kraftprosjekter som dette, hvor flere alternativer er valgt bort gjennom konsesjonsprosessen, er derfor handlingsrommet og muligheten for å ivareta hensynet til dverggåsa gjennom forskrift om dverggås som prioritert art begrenset når dispensasjonssøknaden fremmes så sent i prosessen. Miljødirektoratet mener en slik praksis er svært uheldig, og fører til en ubalanse i hvordan ulike interesser faktisk kan ivaretas. Forvaltningsmyndigheten for forskrift om dverggås som prioritert art, som i første omgang skal ta stilling til en dispensasjonssøknad, vil da være låst til kun å vurdere de alternativene som gjenstår etter avveining mot andre interesser enn til en prioritert art. Miljødirektoratet mener dette ikke er i tråd med forutsetningene i lovens forarbeider om at bestemmelsen i nml. § 24 femte ledd kun skal være en sikkerhetsventil for uforutsette situasjoner og tiltak."

Videre skrives det: "Kraftledninger og kollisjon med disse er en av de store truslene trekkende fuglearter står ovenfor internasjonalt. I det faglige bakgrunnsdokumentet for den nasjonale handlingsplanen for dverggås fastslås det at andefugler er kjent for å være spesielt utsatt for kollisjoner mot kraftlinjer. Å legge 420 kV-ledningen i en trasé som utsetter dverggjessene for kollisjonsrisiko vil utgjøre en mulig stor trussel for den Fennoskandiske dverggåsbestanden."

Direktoratet skriver også at det ikke kan gis dispensasjon med begrunnelse i at tiltaket ikke vil forringe bestanden av dverggås. De skriver: " Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap til å konstatere at tiltaket ikke forringer artens bestandssituasjon, og vi gir ikke dispensasjon etter dette vilkåret."

Svar

Terje Aasland: Hensynet til dverggås var en sentral del av vurderingen som ble gjort i forbindelse med konsesjonsvedtaket av 15. august 2025 om ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Lebesby. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og departementet vurderte under konsesjonsbehandlingen muligheten for å kable den nye 420 kV-ledningen, både som sjøkabel over Porsangerfjorden, sjøkabel rundt Stabbursneset og jordkabel gjennom Stabbursdalen. Det ble konkludert med at ingen av disse løsningene totalt sett var tilrådelige. Det ble gitt konsesjon til å bygge den nye 420 kV-ledningen som en luftledning, men blant annet satt vilkår om bruk av lave master i Stabbursdalen.

Det går luftledninger gjennom Stabbursdalen i dag. I konsesjonen er det satt vilkår om at dagens 132 kV luftledning Skaidi-Lakselv skal kables langs E6 på strekningen gjennom Stabbursdalen, samt vilkår om kabling av Area Nett AS’ eksisterende 22 kV luftledning i området, på strekningen fra Bevkop til sørsiden av Valdakmyra naturreservat. Tiltaket legger også til rette for at den eksisterende 66 kV-luftledningen kan saneres på strekningen fra Ikkaldas (nord for Stabbursdalen) til Lakselv transformatorstasjon. Samlet sett legger konsesjonen til ny 420 kV-luftledning opp til en vesentlig reduksjon av antall luftledninger som i dag går gjennom Stabbursdalen. Det ble også satt andre vilkår for å avbøte mulige negative virkninger for dverggås. Samlet sett ble det konsesjonsgitte tiltaket vurdert å ha akseptable virkninger for dverggås.

Jeg legger til grunn at Statnett prioriterer arbeidet med Skaidi-Lebesby i nødvendig utstrekning, herunder behovet for innhenting av nødvendige tillatelser. Rettslig sett er det ingenting i veien for at det gis konsesjon etter energiloven før tiltakshaver, i dette tilfellet Statnett, har søkt om andre nødvendige tillatelser etter annet regelverk.

Når det gjelder Miljødirektoratets vedtak av 2. mars 2026 om dispensasjon etter forskrift om dverggås som prioritert art til framføring av ny 420 kV-ledning Skaidi-Lebesby, viser jeg til at vedtaket er påklagd av flere. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Siden klagene er under behandling, uttaler jeg meg ikke nærmere om dette.