Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hva er begrunnelsen for at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 foreslår å fjerne hele det statlige driftstilskuddet til Det internasjonale barnekunstmuseet i Oslo, og hvordan vil statsråden sikre at barns ytringer, deltakelse og tilgang til kunst og kultur ivaretas dersom museet må avvikle sin virksomhet?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett for 2026 er det statlige driftstilskuddet til Det internasjonale barnekunstmuseet i Oslo foreslått fjernet i sin helhet, fra om lag 5,3 millioner kroner til null. Dette innebærer at museet i praksis mister sitt økonomiske grunnlag for videre drift, og står i fare for å måtte legge ned sin virksomhet.

Museet ble etablert i 1986 og har over flere tiår bygget opp en av verdens største samlinger av kunst laget av barn og unge, med over 100 000 verk fra mer enn 180 land.

Gjennom utstillinger, undervisning og formidling har institusjonen vært en viktig arena for barns kulturelle deltakelse, ytringsfrihet og identitetsutvikling, samt for inkludering på tvers av bakgrunn og nasjonalitet. [morfarbarn.no] [fellesforbundet.no]

Kuttet har kommet uten forvarsel, og skiller seg fra øvrige bevilgninger på posten, hvor andre institusjoner i hovedsak har fått videreført sine tilskudd. Samtidig skjer dette i et budsjett hvor det ellers legges opp til økte bevilgninger til flere deler av kultursektoren.

Dette reiser spørsmål om prioriteringene i kulturpolitikken, særlig når det gjelder barne- og ungdomskultur og ivaretakelsen av barns egne uttrykk. Dersom museet avvikles, vil det innebære tap av en unik samling og en nasjonal institusjon med et særskilt mandat knyttet til barns kunst og kulturarv.

Til og med New York Times har tatt kontakt angående denne saken, da museet har vært en unik modell ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Å fjerne hele driftstilskuddet over natten det året museet skal feire sitt 40 års jubileum uten forvarsel, gjør at museet ikke har anledning til å rekke å omstille seg eller søke midler andre steder, og museet er nå i praksis stengt, og alle prosjekter avlyst.

Det er derfor viktig å undersøke om Statsråden synes en slik praksis hvor hele driftstilskudd fjernes uten forvarsel, er riktig praksis, og om det er en praksis som også kan ramme andre institusjoner som har hatt bevilgninger i flere årtier over statsbudsjettet.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Stortinget vedtok 15. desember 2025 budsjettet for Kultur- og likestillingsdepartementet for 2026, jf. Innst. 14 S (2025–2026). Av budsjettinnstillingen fremgår det at stortingsflertallet sluttet seg til regjeringens forslag om ikke å videreføre driftstilskuddet til Det Internasjonale Barnekunstmuseet i 2026.
Politikk handler om å prioritere, og det har også vært nødvendig i kulturbudsjettet for 2026. Det foretas prioriteringer hvert år som innebærer at tilskudd til enkelte institusjoner og tiltak ikke videreføres. Et grunnleggende prinsipp i statsbudsjettet er at budsjettet vedtas for ett år av gangen, med årlige prioriteringer.
På Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettområde er det svært mange navngitte tilskuddsmottakere. Hovedregelen er at statlige tilskudd fordeles gjennom søkbare ordninger, men det åpnes for unntak ved direkte tildeling til navngitte mottakere. Dette unntaket brukes i stor grad på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, og slike tilskudd må derfor også underlegges årlige prioriteringer.
I budsjettet for 2026 har vi styrket museene i det nasjonale museumsnettverket på kap. 328, post 70, som er kjernen i gjeldende museumspolitikk. Formidling til barn og unge er en sentral målsetting for museene i det nasjonale museumsnettverket. Disse museene arbeider over hele landet for å nå målgruppen og legge til rette for aktiv deltakelse og medvirkning fra barn og unge. Slik bidrar de til å ivareta barn og unges ytringsmuligheter og sikre tilgang til kunst- og kulturopplevelser.
Som følge av museumsreformen har museene i det nasjonale museumsnettverket gjennomgått en omfattende profesjonalisering, jf. Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid med tilhørende Innst. 573 S (2020–2021). Det Internasjonale Barnekunstmuseet har ikke vært omfattet av denne prosessen, og er i dag ikke en del av det nasjonale museumsnettverket. Museet har heller ikke søkt seg aktivt inn i samarbeid med museer i nettverket gjennom årene. Det stilles høye krav til museene i det nasjonale museumsnettverket når det gjelder videre utvikling av kunnskapsproduksjon, samlingsforvaltning, formidling, ivaretakelse og samhandling. Museene i det nasjonale museumsnettverket rapporterer årlig til departementet på sin måloppnåelse for bruk av statlig driftsstøtte.
Kulturdirektoratet bistår departementet i gjennomgang og oppsummering av rapportering fra museer. Direktoratet har over tid vurdert Det Internasjonale Barnekunstmuseets virksomhet som mindre tilfredsstillende på sentrale museumsfaglige områder, særlig når det gjelder samlingsforvaltning, bevaring og forskning. Vi mener derfor at tiltaket bør finansieres på andre måter enn gjennom årlige faste driftstilskudd fra staten.