Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): En rapport om barn med særskilte behov i SFO fra organisasjonen Voksne med Barn, basert på svar fra 260 SFO-ledere fra hele landet, viser at barn mister viktig støtte straks skoletiden er over og SFO-tiden begynner, selv om mange av behovene er de samme. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barn med særskilte behov i SFO får den tilretteleggingen de trenger?

Begrunnelse

SFO skal være en trygg arena for lek, vennskap og utvikling. For mange barn ,og ansatte, er virkeligheten en annen. En ny rapport fra Voksne for Barn viser at barn med særskilte behov ofte mister nødvendig støtte når skoledagen er over, og at både barns trygghet og ansattes arbeidsmiljø settes i fare.
Undersøkelsen viser konsekvensene av at barn mister viktig støtte straks skoletiden er over, selv om mange av behovene er de samme. Dette bidrar til utrygghet, utenforskap og i verste fall farlige situasjoner. Et overveldende flertall av respondentene i undersøkelsen, som er bakgrunn for rapporten, etterlyser at PPT-/BUP-vurderinger, vedtak og ressurser må også gjelde SFO-tiden, i tillegg til at det etterlyses at SFO må inkluderes i kartlegging.
I svar på mitt spørsmål om tilskuddsordning for økt bemanning i SFO (Dokument nr. 15:2166 (2025-2026)) svarer statsråden at det er allerede krav til kommunen om at SFO skal tilrettelegges for barn som har behov for det og det henvises til reglene om skolefritidsordningen i opplæringslovens § 4-5. Til tross for dette viser Voksne for Barns undersøkelse at dette ikke følges opp i praksis og at mange ledere i SFO viser til manglende rettigheter for barn med særskilte behov. Det gir grunn til bekymring for at lov og regelverk ikke er godt nok i dag.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Som representanten viser til, finnes det undersøkelser som viser at SFO-tilbudet ikke er godt nok alle steder. Kunnskapsdepartementet mottok 26. februar 2026 en rapport fra Udir om tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, som viser det samme, særlig for barn med behov for særskilt tilrettelegging. Departementet jobber nå med å vurdere denne rapporten.
I den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, ble de tidligere reglene om spesialundervisning i hovedsak videreført, men er nå delt opp i tre separate rettigheter, nemlig individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging (inkludert tekniske hjelpemidler). Alle disse tre rettighetene er knyttet til at elevene skal kunne delta i, og få tilstrekkelig utbytte av, opplæringen. Barn med vedtak i skolen, har også ofte behov for tilrettelegging i SFO, men det vil være forskjell på hva som skal til av tilretteleggingstiltak for å kunne delta i henholdsvis opplæringen i skolen og i aktivitetene i SFO. Selv om de tre bestemmelsene om individuelle rettigheter gjelder opplæringen og ikke i SFO, er det krav til kommunen om at SFO skal tilrettelegges for barn som har behov for det.
Reglene om skolefritidsordningen i opplæringsloven § 4-5 slår fast at «Kommunen skal leggje til rette for leik og kultur- og fritidsaktivitetar i skolefritidsordninga. Aktivitetane skal vere tilpassa alderen, funksjonsevna og interessene til barna. I skolefritidsordninga skal barna få omsorg og bli passa godt på, og barn med nedsett funksjonsevne skal få gode utviklingsvilkår».
Regjeringen har innført 12 timer gratis SFO for de elevene på 1.-3. trinn som har plass i SFO-ordningen, og fra august er dette en lovfestet rettighet. Med flere barn i ordningen blir det viktig å følge med på kvaliteten i SFO-tilbudet. Det er særlig tilstrekkelig bemanning og de ansattes kompetanse som er viktig for kvaliteten på tilbudet. Kommunene har blitt tilført midler som kompenserer for tilbudet om gratis SFO, og 550 mill. kroner av veksten i kommunerammen fra 2025 ble begrunnet med styrket bemanning i SFO. For at kommunen skal oppfylle rammeplanen og drive et forsvarlig tilbud, må det være en viss bemanning. Denne vil variere ut fra innholdet og organiseringen av SFO-tilbudet. Kommunen skal gi forskrift om blant annet personale og ledelse i SFO, jf. opplæringsloven § 4-5.
Videre er det kommunen som har ansvaret for riktig og nødvendig kompetanse og for et systematisk arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling i sine virksomheter. Regjeringen bidrar gjennom tilskuddsordninger for kompetanseutvikling. Ansatte i SFO er inkludert i målgruppen til det helhetlige systemet for kompetanse- og karriereutvikling som fases inn i 2025 og i 2026, og som ble omtalt i Prop.1 S (2024-2025) for Kunnskapsdepartementet. Det er kommuner som vurderer og prioriterer hvilke av de ansatte som skal få kompetanseutvikling, ut fra lokale behov i barnehage, skole og SFO. De må legge langsiktige planer for kompetanseutvikling, og gjøre en helhetlig vurdering av hvem som bør få kompetanseutvikling.
I tillegg til å sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse, er det viktig at SFO og skole samarbeider godt for å sikre et helhetlig perspektiv på barnas oppvekst og utvikling. I den nevnte rapporten fra Utdanningsdirektoratet pekes det på at dette kan blir bedre mange steder. Et bedre samarbeid mellom SFO og skole kan bidra til et bedre tilbud for barna, særlig for de med behov for ekstra tilrettelegging.
Med gode muligheter for kompetanseheving hos ansatte, økte bevilgninger og et regelverk som er tydelig på at barn med nedsatt funksjonsevne skal få tilpassede aktivitetstilbud og gode utviklingsvilkår, mener jeg kommunene har gode og tydelige rammer for at alle barn skal få et godt SFO-tilbud. Jeg vil likevel følge med på situasjonen fremover, og jobber som sagt med vurdering av Udirs oppdragssvar med forslag til tiltak for bedre tidlig innsats, tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging.