Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil statsråden sikre at hensynet til fastboendes bolyst og det lokale næringslivets behov for forutsigbare rammebetingelser integreres som en del av arbeidet med ny motorferdselsforskrift, slik at disse samfunnshensynene er med på å legge premissene før et regelverksforslag sendes på høring?

Begrunnelse

Da svalbardmiljøloven og rammene for ferdsel ble utformet for over 20 år siden, var næringsgrunnlaget og svalbardsamfunnet et annet enn i dag. Longyearbyen er nå et moderne familiesamfunn der den lokale verdiskapingen i stor grad bæres av et lokalt forankret næringsliv.
Den geopolitiske situasjonen i nord er også fundamentalt endret siden svalbardmiljøloven og det strenge verneregimet ble innført. I den nylig behandlede Svalbardmeldingen (Meld. St. 26 (2023–2024)) understrekes det at Norges aller viktigste suverenitetsverktøy er et robust, norsk familiesamfunn i Longyearbyen. Det norske familiesamfunnet er under press, med fallende norsk andel, botid og færre barn.
Meldingen slår fast at i svalbardpolitikken må ulike hensyn veies mot hverandre. Den anerkjenner uttrykkelig at fastboendes mulighet til å bruke snøskuter er avgjørende for bolyst. Videre bygger den sivile beredskaps- og redningstjenesten i stor grad på den oppdaterte lokalkunnskapen fastboende og guider opparbeider seg i felt. Reiselivet forventes også å omstille seg, noe som forutsetter forutsigbare rammebetingelser.
Miljødirektoratet har nå fått i oppdrag å vurdere endringer i motorferdselsforskriften, basert på et naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Lokalsamfunnet er bekymret for at utredningen dermed blir en ren miljøfaglig sektorøvelse, der avgjørende samfunnshensyn havner i blindsonen.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Som representanten påpeker i sin begrunnelse, har det skjedd store endringer på Svalbard etter at svalbardmiljøloven og hovedtrekkene i rammene for motorferdsel ble utformet for over 25 år siden. Dette gjelder ikke bare samfunnet i Longyearbyen, men også motorferdselen i naturen, som har økt betydelig i løpet av disse årene. Samtidig har Svalbard noen av verdens raskeste klimaendringer, og endringene i is og snøforhold har vært store. Dette påvirker både hvilke områder som er spesielt sårbare for motorferdsel til ulike tider av året, og hvor og når det er mulig å ferdes med snøskuter eller båt i det nye klimaet og et landskap i endring.

Regelverket for motorferdsel regulerer ikke bare ferdsel med utgangspunkt i Longyearbyen, men all ferdsel i naturen på Svalbard, også med utgangspunkt i de andre lokalsamfunnene. Denne helheten må tas i betraktning når behovet for endringer i regelverket skal vurderes. I utformingen av svalbardpolitikken som i all annen politikk, må ulike hensyn og interesser sees i sammenheng og veies mot hverandre. På Svalbard foretas disse avveiningene innenfor rammen av de fem overordnede hovedmålene for svalbardpolitikken, f.eks. på den måten at målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen må oppfylles på en måte som er i samsvar med målet om bevaring av områdets særegne villmarksnatur.

Det er flere spesielle hensyn som gjør seg gjeldene på Svalbard, som gjør at avveiningene i mange tilfeller kan bli annerledes enn på fastlandet. Blant annet er bevaring av villmarksnaturen et av de overordnede målene for svalbardpolitikken, og dette er konkretisert gjennom høye miljømål. I stortingsmeldingen om Svalbard (Meld. St. 26 2023-2024) heter det at innenfor de rammer traktats- og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. I meldingen understrekes det også at en forutsetning for den fremtidige utviklingen av næringsaktivitet i Longyearbyen er at aktiviteten bevarer den særegne villmarksnaturen, i tråd med miljømålene. Eventuelle endringer i regelverket skal sikre at motorferdsel skjer i tråd med disse målene.

Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen er et av de overordnete målene for Svalbardpolitikken. Både fastboendes bolyst og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet er viktige hensyn i denne sammenheng, og vil være blant de forholdene som vil bli vurdert dersom det settes i gang en prosess med å utarbeide et forslag til endringer i regelverket for motorferdsel på Svalbard. Innspill fra lokalsamfunnet
og det lokale næringslivet vil da være viktig, og jeg har merket meg ønsket fra lokale aktører om å bli involvert i prosessen på et tidlig tidspunkt. Dette er også noe jeg selv ønsker, fordi det er nyttig for meg at Klima- og miljødepartementet tidlig i prosessen får innsikt i hvordan lokale aktører oppfatter at forholdene omkring motorferdsel har endret seg fra 2002 til i dag, og hvordan de tenker at regelverket bør utformes fremover.

I svalbardmeldingen pekes det på at det å bo i Longyearbyen gir tilgang til en unik natur og gode muligheter for et aktivt friluftsliv. Fastboende har derfor større muligheter til blant annet motorferdsel og jakt, enn det tilreisende har. Fastboende kan f.eks. kjøre med snøskuter i flere områder enn tilreisende, fordi bruk av snøskuter er viktig for rekreasjon og for å kunne ferdes utenfor lokalsamfunnene. Et slikt skille mellom fastboende og tilreisende bør opprettholdes også dersom det gjøres endringer i regelverket for motorferdsel.

Det som har skjedd så langt, er at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å vurdere behovet for endringer i motorferdselsregelverket på Svalbard. Fristen er 17. august. Først etter dette vil Klima- og miljødepartementet ta stilling til om Miljødirektoratet skal få i oppdrag å foreslå endringer, og gi føringer for hvordan den videre prosessen skal legges opp.