Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan finansministeren forklare, at når Ap regjeringa fremmar kutt i avgifter, slik som regjeringa sitt forslag til statsbudsjettet på kutt av elavgifta til over 4 milliard kr, kvifor gjekk då ikkje finansministere ut og nærmest truga Stortinget med EØS avtalen, truga med ulovleg vedtak og at bedriftene liksom måtte betale attende disse kutta i el- avgifta, og kvifor argumenterte ikkje finansministeren den gongen for at disse kutta i el-avgifta liksom var forskjellsbehandling, pga nullutslippskøyretøy kontra drivstoff i næring?

Begrunnelse

I siste muntlege spørjetimen i Stortinget, hevda finansministeren at kutt i Co2 avgifta kunne vere forskjellsbehandling, og dermed fare for at kutta måtte betalast tilbake som ulovleg vedtak.
Det ligg etter grunnlova sin paragraf § 75 å fastsette skattar og avgifter, og det kan umulig vere slik at grunnlova KUN gjelder auke av avgifter og ikkje det motsette.
Enda verre blir det å hevde at EØS avtalen går foran Grunnlova i Norge. Då er vi verkeleg ille parkert. Og, enda verre er det at andre EU land glatt setter ned sine avgifter, også betydleg på drivstoff der dei hevdar dette ikkje er noko problem, utan eit PIP om at næringslivet må betale tilbake eller at dette er brudd på si eiga Grunnlov.
- Men, her i landet er Ap meir katolsk enn Paven og påfører vårt land sjølvskadar ved å herse med vår eiga befolkning og næringslivet, og påføre ekstrautgifter på vårt eige næringsliv heilt utan skamme seg, i eit land som vassar i pengar langt opp etter øyrene.
I budsjettet for 2026 kutta regjeringa i nettleiga med milliardbeløp, og tidligare då SP gjekk ut av regjering innførte regjeringa Norgespris på strøm.
-Merkeleg nok har ikkje finansministeren krisemaksimert disse kutta av avgifter, og heller ikkje truga Stortinget med at dette var ulovlege vedtak eller forskjellsbehandling.

Svar

Jens Stoltenberg: Som omtalt i mitt svar på ditt spørsmål nr. 2703 til skriftlig besvarelse, inneholder EØS-avtalen ingen plikt til å harmonisere norske skatte- og avgiftsregler med EUs forordninger og direktiver. Vi er imidlertid bundet av EØS-avtalens generelle forbud mot å gi statsstøtte.
Generelle avgiftsøkninger/-lettelser innebærer ikke statsstøtte og kan dermed innføres uten hinder av EØS-avtalen. Selektive avgiftsendringer, dvs. endringer som medfører at enkelte sektorer/produkter får en avgiftsmessig fordel som andre sektorer/produkter ikke får, vil fort bli ansett for å innebære statsstøtte. Tiltakene må vurderes konkret. Reduksjonen i elavgiften fra 1. januar 2026 var generell og innebar dermed ikke statsstøtte. Dette i motsetning til reduksjonene i CO2-avgiften – som gjaldt kun enkelte produkter og anvendelsesområder.
I mitt svar på spørsmål nr. 2498 fra stortingsrepresentant Tuva Moflag til skriftlig besvarelse, redegjorde jeg for at flere av de endringene i CO2-avgiften som Stortinget vedtok 26. mars 2026, etter all sannsynlighet innebærer statsstøtte. For andre tiltak kan statsstøttevurderingen gi en annen konklusjon.