Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden bekrefte at regjeringen vil overholde de tre 2026-fristene som følger av havbruksforliket, fremleggelse for Stortinget av nytt reguleringssystem, ikrafttredelse av utvidet miljøteknologiordning som omfatter lavutslippsløsninger, og fremleggelse av vurdering av slam og sirkulærøkonomi, og hva mente statsråden konkret med utsagnet i spørretimen 8. april 2026 om at premisset om leveranse i 2026 "ikke stemmer", når avtalen uttrykkelig forplikter regjeringen til nettopp dette?

Begrunnelse

I muntlig spørretime 8. april 2026 stilte undertegnede spørsmål til fiskeri- og havministeren om hvorvidt leveransene fra havbruksforliket vil komme innen de fristene Stortinget har sluttet seg til. Statsråden svarte at "Stortinget var i sin behandling av meldingen tydelig på at man ønsker at det skal komme tilbake i et tidsrom fra to til fire år", og avviste premisset om en 2026-frist.
Dette stemmer ikke med avtalen som ligger til grunn for forliket. Avtalen mellom Ap, H, Sp, FrP, SV og V av 5. juni 2025 skiller klart mellom to tidsfrister: Det nye reguleringssystemet skal "utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring", mens selve ikrafttredelsen skal skje "i løpet av 2–4 år". Statsrådens svar synes å sammenblande disse to fristene, slik at fremleggelsesfristen i 2026 forsvinner i en lengre ikrafttredelseshorisont.
Også på andre punkter har avtalen klare 2026-frister som ikke ble bekreftet i spørretimen. Utvidelsen av miljøteknologiordningen til å omfatte lavutslippsløsninger skal etter avtalen "senest tre i kraft i løpet av 2026". Statsråden viste til at man "jobber videre med å se på om vi kan få til noe lignende i gule og grønne områder", uten å bekrefte fristen. Videre skal regjeringen etter avtalen "i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi". Dette ble ikke berørt.
Den lange ventetiden har en reell kostnad for norsk havbruksnæring i form av utsatte investeringsbeslutninger, bremset teknologiutvikling og økt usikkerhet om rammevilkår. Det er derfor avgjørende at Stortinget får en klar bekreftelse på at de fristene partiene har forpliktet seg til, faktisk vil bli holdt – eller en åpen og ærlig redegjørelse dersom regjeringen mener fristene ikke kan overholdes.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen jobber med å følge opp alle Stortingets anmodningsvedtak som er fattet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk (Havbruksmeldingen).

I anmodningsvedtak 1051 ba Stortinget regjeringen om å, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.

Økt utnyttelse av slam og andre avfallsstoffer fra havbruk har et betydelig potensial, men det krever forskning, innovasjon og regelverksutvikling. I mitt skriftlige svar til representant Harry Valderhaug den 29. april redegjør jeg for mine foreløpige vurderinger av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi. Jeg tar sikte på å legge frem en strategi for sirkulærøkonomi for havbruk i løpet av året.

I anmodningsvedtak 1054 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.

I mitt skriftlige svar til representant Bård Ludvig Thorheim 11. februar viste jeg til Havbruksmeldingen, hvor regjeringen beskriver usikkerheten som ligger i dagens tellemetoder, og behovet for å øke datakvaliteten for å gjøre reguleringen av lakselusutslipp treffsikker. Stortinget påpeker i anmodningsvedtaket at en lavutslippsordning vil kreve datagrunnlag av god kvalitet, særlig når det gjelder antall lakselus og antall fisk. Jeg prioriterer høyt å få på plass nytt regelverk som kan sikre akkurat dette. Blant annet er Mattilsynet i gang med å utarbeide forslag til krav til automatisk lusetelling. Det er også av stor betydning at vi har en felles definisjon av «lavutslipp» når vi vurderer hvilke virkemidler som vil sikre effektiv reduksjon av lakselus og styrke insentivene, og som vil kunne erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet. Jeg mener det også er vesentlig at vi innretter en eventuell ny ordning på en slik måte at den gir individuelle insentiver til å redusere miljøpåvirkningen og bedre fiskevelferden, sånn at den kan fungere som en overgangsordning til nytt helhetlig reguleringssystem er på plass. Det er viktig for meg at de investeringene vi oppfordrer næringen til å foreta på kort sikt, gjennom en slik ordning, også er lønnsomme på lang sikt. Oppfølgingen av Havbruksmeldingen og enigheten på Stortinget er høyt prioritet for meg. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om videre oppfølging av dette anmodningsvedtaket.

I anmodningsvedtak 1039 ber Stortinget regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling. Regjeringen gjennomfører nå utredninger i tråd med utredningsinstruksen og vil deretter gjennomføre offentlige høringer før vil kommer tilbake til Stortinget. Det er min klare vurdering at regjeringen er forpliktet til å gjøre en grundig jobb for å oppfylle Stortingets vedtak.

Regjeringens mål er å sikre størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Jeg mener at endringsforslagene som regjeringen har lagt frem i Havbruksmeldingen vil sørge for at vi oppnår dette målet på en mye bedre måte enn i dag. Forslaget vil imidlertid innebære en betydelig omlegging, og da er det viktig at vi er grundige i oppfølgingsarbeidet. Etter sommeren vil Menon Economics levere en rapport med vurdering av hvordan en lusekvote eller en luseavgift konkret kan se ut og iverksettes, og Havforskningsinstituttet vil levere faglige råd til departementet med vurdering av hva som vil være et akseptabelt luseutslipp for å nå miljømålet som vi forvalter etter. Her er flere relevante kunnskapsinstitusjoner involvert. Disse rapportene og rådene vil publiseres fortløpende. Engasjementet er stort, og jeg inviterer derfor også til innspillsmøte denne våren. Der vil jeg særlig be om innspill til fremtidig lakseluseregulering, som er den første store milepælen jeg vil levere på.

Jeg er opptatt av å holde tempoet oppe, men er like opptatt av at vi gjør et grundig arbeid med en så stor omlegging som skal stå seg over tid, og som skal sikre størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det fortjener en av Norges største og viktigste næringer.