Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Fra 1. juni 2026 er dagens brøytefester som monteres for å feste snøploger ikke lenger tillatt å montere etter dagens regelverk.
Hva vil statsråden gjøre for å klargjøre regelverket slik at bestillinger og produksjon av lastebiler med brøytemulighet ikke stopper opp og medfører svekket brøytekapasitet til vinteren?

Begrunnelse

Foran i lastebiler sitter det en sensor som skal varsle fører dersom noen kommer i veien for lastebilen. Dette følger av krav i EUs regelverk for frontbeskyttelse og førerhusutforming på tunge kjøretøy. Reglene er laget for kollisjonssikkerhet mot personbil, syklist og fotgjenger, men passer ikke for kjøretøy som brukes til vinterdrift og må ha frontmontert, fast brøytefeste eller lignende.
Når det settes på en brøyteplog vil sensoren naturligvis ikke fungere, og heller ikke med brøytefestet for plogen, som står på lastebiler som brøyter om vinteren, også i sommerhalvåret.
Norge har i dag en midlertidig nasjonal dispensasjon som gjør at norske brøytebiler kan bygges og brukes slik vi er avhengige av her i landet, med brøytefester for ploger – men etter 1. juni 2026 er det betydelig rettslig og praktisk usikkerhet for både påbyggerverksteder, entreprenører og veieiere.
Norge har til nå fått anledning til å praktisere nasjonalt unntak fordi brøytebiler regnes som spesialkjøretøy, fordi bruken er samfunnskritisk og fordi EU-regelverket er ikke tilpasset nordiske forhold. Statens vegvesen har derfor godkjent alternative frontløsninger som faste brøytefester gjennom en overgangsordning. Denne ordningen gjelder frem til 1. juni 2026.
Etter 1. juni vet foreløpig ingen hva som gjelder, og dagens brøytefester som monteres er formelt ikke tillatt. Statens vegvesen jobber angivelig med saken, men tiden begynner å bli knapp, og slike tunge spesialbygde kjøretøy tar lang tid å bygge og har en omfattende enkeltgodkjenningsprosess.
Påbyggerverksteder vet derfor nå ikke om de kan montere tradisjonelle brøytefester, om eksisterende ploger kan brukes på nye chassis, eller om kjøretøyene vil bli nektet godkjenning.
Følgen er at mange ikke tør ta investeringsbeslutninger før regelverket er klart, noe som igjen kan gi akutt mangel på kjøretøy til vinterdrift. Samtidig risikerer fullt funksjonelle og kostbare ploger å bli ubrukelige på nye chassis dersom de ikke lenger kan monteres lovlig. Dette kan i sin tur gi redusert tilbud i vinterkontrakter, økte kostnader, og medføre svekket vinterberedskap på det norske veinettet.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg er opptatt av at vinterdriften har tilstrekkelig kapasitet, og at fabrikanter, entreprenører og veieiere har forutsigbarhet når kjøretøy til vinterdrift skal bestilles, bygges og godkjennes. Samtidig skal tunge kjøretøy oppfylle krav til sikkerhetssystemer som skal redusere risikoen for alvorlige ulykker med myke trafikanter. Kravene følger av EUs sikkerhetsforordning «GSR II», og er en del av EUs sikkerhetspakke som skal redusere drepte og hardt skadde i trafikken.

Statens vegvesen har opplyst om at de over tid hatt dialog med bransjen om hvilke konsekvenser de nye sikkerhetskravene har for vinterdriftskjøretøy. Den 4. mai 2026 ga Statens vegvesen en skriftlig avklaring om hvordan reglene skal praktiseres framover.
Kjøretøy som allerede har fått unntak fra kravene fram til 1. juni 2026, får disse unntakene permanent. I tillegg kan kjøretøy som fremstilles for godkjenning i 2026, også få tilsvarende permanente unntak dersom det er behov for det. Dette er gjort for å sikre at bestillinger og produksjon ikke stopper opp, og at nødvendige vinterdriftskjøretøy kan godkjennes og settes i drift.

Målet er at bransjen skal ha nødvendige og endelige, tekniske løsninger for innfesting av brøyteutstyr som oppfyller de nye sikkerhetskravene på plass innen 1. januar 2027.