Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Karbonfangst og lagring hos BIR i Bergen er Bergens største klimatiltak. Nå varsler BIR at de legger dette klimatiltaket på is fordi det mangler rammebetingelser. I statsbudsjettet ble det satt av penger til gjennomføring av CO2 fangst og lagring i avfallsforbrenningsanlegg i 2026, som BIR kunne søke på.
Hva har statsråden gjort for å følge opp vedtaket og sikre at auksjonsprosesen starter slik at BIR kan søke og starte gjennomføring i 2026 og senest første halvår 2027?

Begrunnelse

BIRs forbrenningsanlegg i Rådalen i Bergen har en viktig samfunnsfunksjon. Anlegget håndterer restavfall som ikke kan gjenvinnes og leverer energi tilsvarende nær 10 prosent av energitilførselen i Bergen. Samtidig er anlegget byens største punktutslipp av CO₂. Karbonfangst har derfor vært vurdert som det viktigste enkelttiltaket for å redusere utslippene betydelig, med en fangst på om lag 100 000–130 000 tonn CO₂ årlig. Omtrent halvparten av dette er biogen CO₂, som gir grunnlag for negative utslipp.
Over anleggets levetid vil dette kunne gi en samlet klimaeffekt på flere millioner tonn CO₂.

I statsbudsjettet ble det en tydelig bestilling om at prosjekt som BIR skal fortsette: "Stortinget viser til Prop. 1 S (2024-2025), Innst. 2 S (2024-2025) Vedtak 91, hvor Stortinget vedtok at regjeringen skulle utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. Stortinget ber om at 700 millioner kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova, øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallhåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027"

Vedtaket er tydelig på gjennomføring i 2026, senest første halvår 2027. Da er det rart at BIR legger prosjektet på is på grunn av manglende rammebetingelser.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen ønsker flere modne CO₂-håndteringsprosjekter etter Langskip. I den sammenheng har jeg tatt initiativ til et møte med Bergen kommune og BIR om prosjektet stortingsrepresentanten viser til.

I oppdragsbrevet til Enova for 2026 er det spesifisert at 700 millioner kroner av Enovas bevilgning for 2026 er øremerket til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallshåndtering. De øremerkede midlene skal sees i sammenheng med Enovas øvrige satsinger innenfor rammen av styringsavtalen.

Som en oppfølging av dette jobber Enova med å utvikle et konkurransebasert virkemiddel, og vil dele detaljert informasjon om gjennomføringen til markedet før sommeren. Enova jobber for å lansere virkemiddelet så raskt som praktisk mulig, og innen rammene regjeringen har bestemt i sin oppfølging av Stortingets vedtak. Endelig tidspunkt for lansering er avhengig av notifiseringsprosessen hos ESA. Enova vurderer også å opprette et virkemiddel som tar ned barrierer mellom fangstleddet og lagringsleddet. Enova har under 2026 hatt en aktiv dialog med markedsaktørene for å få innspill på behovene hos aktørene og utformingen av virkemidlene.

I tillegg til Enovas virkemidler varsles det i Prop. 1 S (2025–2026) at regjeringen tar sikte på å legge fram forslag i statsbudsjettet for 2027 om en ordning som gir rett til et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp, det vil si fangst av biogene utslipp eller fangst av CO2 direkte fra atmosfæren.