Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): I innstillingen til Styringsgruppa i Trafikklyssystemet, er det nå 3 grønne områder igjen nasjonalt – PO1, PO12 og PO13. 10 områder får dermed ikke vekst og ett får nedtrekk.
Hva vil en slik mangel på vekst ha å si for inntektsgrunnlaget til Havbruksfondet – både når det gjelder salg av ny kapasitet i trafikklysystemet og gjennom produksjonsavgiften – og hvilke anslag har statsråden av de økonomiske konsekvensene brutt ned på kommuner og eller fylker som mottar utbetalinger fra Havbruksfondet?

Begrunnelse

Havbruksfondet fordeler inntekter fra oppdrettsnæringen til kommuner og fylkeskommuner som stiller sjøareal til disposisjon for oppdrett. Inntektene kommer i hovedsak fra (i) salg av ny tillatelseskapasitet (fastpris/auksjon i trafikklysystemet), der 55 % går til Havbruksfondet, og (ii) produksjonsavgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret, som går i sin helhet til fondet. Nedtrekk i produksjonskapasitet (MTB) kan dermed redusere Havbruksfondets inntektsgrunnlag ved at det i praksis blir mindre rom for vekst og salg av ny kapasitet, og – ved at nedtrekket slår ut i lavere faktisk produksjon – også ved lavere inntekter fra produksjonsavgiften.

I notatet Trafikklysystemet og Havbruksfondet 2026 – konsekvenser for kommunene fra Helgeland Interkommunalt Politisk Råd (Helgelandsrådet) illustreres dette med tall fra 2024-runden. Notatet peker samtidig på at hvor mye hver kommune får utbetalt, er knyttet til godkjent lokalitetsbiomasse i kommunen som andel av totalen nasjonalt – ikke direkte til om kommunen ligger i et grønt, gult eller rødt produksjonsområde. En endring i fargeleggingen (og dermed i omfanget av kapasitetsvekst/auksjoner) kan likevel påvirke størrelsen på «potten» som skal fordeles til kommunesektoren.

I Produksjonsområde 3 (Karmøy–Sotra) og Produksjonsområde 4 (Nordhordland–Stad) er det de siste årene vedtatt et samlet nedtrekk på henholdsvis 12 % i PO3 og 18 % i PO4. Nå frykter både havbruksnæringen og kystkommune at nye nedtrekk kan skje.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Havbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntekter fra havbruksnæringen som stammer fra produksjonsavgiften og fra salg av ny produksjonskapasitet. Hensikten med Havbruksfondet er at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med en del av verdiskapingen fra oppdrettsvirksomhet som skjer i deres havområder. Siden opprettelsen i 2017 har kommuner og fylkeskommuner fått utbetalt over 17 milliarder kroner gjennom Havbruksfondet.

Dagens trafikklyssystem styrer mot gult. Gult trafikklys innebærer at det ikke kan tildeles vekst innenfor bærekraftige rammer, og dette reduserer både statens og kommunal sektors inntekter fra salg av nye tillatelser. I havbruksmeldingen foreslår regjeringen et nytt regulatorisk system for oppdrett, som skal redusere miljøpåvirkning fra oppdrett og styrke fiskehelse- og velferd. Det følger av enigheten mellom partiene på Stortinget under behandlingen av havbruksmeldingen at det skal sikres forutsigbare inntekter for vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn gjennom Havbruksfondet. Regjeringen følger opp dette.

Det følger også av forliket om havbruksmeldingen at dagens trafikklyssystem skal ligge fast inntil et nytt system er på plass. Dette innebærer at miljøsituasjonen i produksjonsområdene fortsatt skal være førende for om det skal tilbys vekst eller ikke. Beslutningen om fargelegging ligger til departementet. Systemet innebærer at i produksjonsområder hvor ekspertenes miljøvurdering er den samme i begge vurderingsårene, skal fargeleggingen være gitt. Der miljøvurderingen spriker kan det gjøres en mer helhetlig vurdering, hvor det blant annet kan ses hen til samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike fargeleggingsvalg. Anslag for verdiskapingseffekter av økt oppdrettsvirksomhet inngår naturligvis i en slik helhetlig vurdering, men samfunnsøkonomiske konsekvenser favner etter mitt syn videre enn utbetalinger til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet.

Jeg vil også vise til at regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo endringer i finansieringen av Havbruksfondet i forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. I tillegg til å øke Havbruksfondets andel av inntektene fra salg av ny kapasitet, så økte vi også produksjonsavgiften på fisk som i sin helhet inngår i Havbruksfondets utbetalinger. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget. Denne omleggingen gjør at de samlede utbetalingene fra Havbruksfondet er større, men også mer forutsigbare og mindre avhengig av trafikklysene enn tidligere.