Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Hva er regjeringens overordnede strategi for Norges engasjement i Sør-Sudan, herunder prioriteringer knyttet til fredsbygging, humanitær innsats og støtte til planlagte valg?

Begrunnelse

Norge har over tid hatt et betydelig politisk og humanitært engasjement i Sør-Sudan, blant annet gjennom fredsprosesser, bistand og støtte til statsbygging. Dette engasjementet har også historiske røtter, ikke minst med Norge som et sentralt medlem av Troikaen sammen med Storbritannia og USA.

Samtidig preges Sør-Sudan fortsatt av alvorlige utfordringer knyttet til sikkerhet, politisk stabilitet og humanitær situasjon. Med et valg nå planlagt til desember 2026 etter allerede fem utsettelser siden 2015, aktualiseres spørsmål om hvordan det internasjonale samfunnet, herunder Norge, best kan bidra til en fredelig og inkluderende utvikling både på kort sikt og lengre sikt.

På denne bakgrunn er det behov for en tydelig redegjørelse for regjeringens samlede strategi for Norges videre innsats i Sør-Sudan. Det er særlig relevant å få belyst hvordan ulike virkemidler som diplomati, bistand og multilateralt samarbeid, ses i sammenheng, og hvilke prioriteringer som gjøres i lys av den krevende situasjonen i landet.

Svar

Espen Barth Eide: Sør-Sudan er et land i dyp krise. Nær sagt alle de ti delstatene er preget av konflikt; det er fare for at det på nytt skal bryte ut fullskala borgerkrig. Av en befolkning på 13 millioner mennesker trenger over 10 millioner mennesker humanitær hjelp. Det er en kjensgjerning at det er en menneskeskapt krise.
Norge har hatt et sterkt engasjement i og for Sør-Sudan i mer enn 50 år. Jeg vil fremheve at dette engasjementet har vært for Sør-Sudans befolkning – den vanlige mann og kvinne, ungdom og barn. Engasjementet har tre bærebjelker: fredsinnsats, humanitær bistand, og støtte til demokratisering. Norge bidro aktivt i prosessene som ledet til undertegningen av fredsavtalene i 1972 og 2005, og selvstendigheten i 2011.
Regjeringen er meget skuffet over hva vi ser i Sør-Sudan i dag. Det er en skuffelse jeg tror deles av alle, i Norge, internasjonalt, som har vært opptatt av en positiv utvikling i Sør-Sudan. Jeg vil legge til at skuffelsen nok er aller størst hos den jevne sørsudaner.
Norge har et meget aktivt diplomati overfor Sør-Sudan, på en rekke arenaer. Utviklingsminister Aukrust besøkte Sør-Sudan i mars i år. Han reiste for å få førstehånds innsikt i situasjonen og for å møte mennesker som er direkte rammet av konflikten. Han formidlet et tydelig budskap til myndighetene: volden må stanse, sivile må beskyttes, og partene må vise vilje til å finne en politisk løsning. Uten en slik vilje, særlig hos regjeringen, er det lite Norge – alene eller sammen med andre partnere – kan gjøre. Landets myndigheter har også et ansvar for sikkerheten og rettighetene til alle sine borgere.
Det er i Norges interesse å bidra til stabilitet i en konfliktutsatt region. Engasjementet styrker Norges rolle som en relevant aktør i internasjonalt freds- og utviklingsarbeid, særlig på Afrikas Horn. Vi samarbeider tett med lokale aktører som deler våre målsetninger. Støtte til sivilt samfunn, ofte kanalisert gjennom norske organisasjoner, er viktig. Det er en investering i fremtiden. Troika-samarbeidet (Norge, Storbritannia og USA) står fortsatt sentralt. Vi samarbeider også tett med FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan, UNMISS, Den afrikanske unionen og med den regionale organisasjonen IGAD, og landene i regionen. Den humanitære nødhjelpen kanaliseres i stor grad gjennom FN-systemet. Norske NGOer er også viktige kanaler, ikke minst fordi de har meget gode lokale nettverk. Langsiktig innsats, f.eks. investeringer i tiltak knyttet til matsikkerhet, gjør befolkningen mindre sårbar for sult i fremtiden.
Fredsavtalen fra 2018 ga dagens myndigheter legitimitet. Det er derfor veldig alvorlig at fredsavtalen p.t. blir tilsidesatt; det er anslått at kun 10% er gjennomført. Ansvaret ligger i stor grad hos landets regjering. Norge oppfordrer alle parter til dialog. Norge tar også fullstendig avstand fra bruk av vold for å oppnå politiske mål. Dette er et tydelig budskap når vi møter representanter for de ulike opposisjonsgruppene.
På sikt må Sør-Sudans befolkning igjen få anledning til å velge sine egne ledere. Fredsavtalen sier at det skal være valg på slutten av en overgangsperiode. Til nå har overgangsperioden vært forlenget tre ganger; det betyr at valg har blitt utsatt tre ganger etter 2018. Dette er kritikkverdig. Men det er også regjeringens mening at valg først kan finne sted når forutsetningene for frie og fredelige valg er til stede. Norge er villig til å støtte valgforberedelser, under forutsetning av at Sør-Sudans regjering faktisk innleder en reell dialog med opposisjonsgruppene, og stiller egne ressurser til veie.
Norge har et langsiktig engasjement i Sør-Sudan. Det vil fortsatt være basert på tre hovedprioriteringer: fredsinnsats, humanitær nødhjelp og støtte til demokratisering.