Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hva vil Kunnskapsministeren gjøre for å snu utviklingen med at barn fra grupper som gjerne betraktes som mer utsatte, som elever med vedvarende lavinntekt og de som har foreldre med grunnskoleutdanning, har størst andel og størst økning når man ser på hvilke elever som fullfører grunnskolen uten grunnskolepoeng?

Begrunnelse

26. mars publiserte SSB rapporten "Elever uten grunnskolepoeng - hvem er de og hvordan går det med dem videre". Andelen elever uten grunnskolepoeng har økt de siste 10 årene. Dette skyldes delvis innvandring, men også blant øvrige elever har denne andelen økt. Det gir grunn til bekymring.

Flere av analysene i rapporten er avgrenset til elever som ikke er innvandrere. Blant disse øvrige elevene var det ikke store kjønnsforskjeller og små forskjeller mellom bostedsfylkene. Andel elever med manglende grunnskolepoeng var høyest og hadde størst økning blant grupper som gjerne betraktes som mer utsatte, som elever med lavinntekt, de som har foreldre med grunnskoleutdanning, høyt fravær og fritak i nasjonale prøver 8. trinn. Dette kan tyde på at sosiale forskjeller knyttet til manglende grunnskolepoeng har økt noe over tid, skriver SSB i rapporten.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg vil starte med å takke for spørsmålet om rapporten fra SSB, som Kunnskapsdepartementet har bestilt. Rapporten gir kunnskap om elevgruppen som fullfører grunnskolen uten grunnskolepoeng, hvordan det går med dem videre, og om mulige forklaringer på veksten de siste ti årene. Den inngår i kunnskapsgrunnlaget for å følge opp denne elevgruppen bedre.
Rapporten viser at elevgruppen som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng er sammensatt. Noen elever har, etter enkeltvedtak, fritak fra opplæring eller fritak fra vurdering med karakter i fag. Andre får ikke standpunktkarakter fordi læreren ikke har vurderingsgrunnlag, og denne gruppen øker. SSB trekker fram at økningen i fravær kan være en av forklaringene på veksten. Elever med fravær skal følges opp av skolen, det har vi gjort tydeligere i ny opplæringslov. Regjeringen har også lagt fram en tiltakspakke som skal støtte skoler og kommuner i arbeidet med å forebygge og følge opp bekymringsfullt skolefravær. De ulike velferdsetatene jobber blant annet sammen for å utvikle nasjonale faglige råd til håndtering av bekymringsfullt fravær. Rådene vil komme på høring om kort tid.
Videre innebærer innføringen av ny opplæringslov fra høsten 2024 historiske endringer i retten til videregående opplæring, blant annet en fullføringsrett. Denne vil særlig gagne elevgruppen som går ut av grunnskolen med store kunnskapshull.
Rapporten viser videre at tre av fire elever som går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng velger yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Tilgang på læreplass er avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev. Derfor har regjeringen skjerpet kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Fylkene har over flere år fått tilskudd for å jobbe med at flere skal få læreplass.
Regjeringen er svært opptatt av at alle skal ha like muligheter til å få selvstendige og gode liv – uavhengig av bakgrunn. Som representanten påpeker viser denne rapporten dessverre at det er utsatte grupper som i størst grad går ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng, og at veksten er størst i disse gruppene. Vi vet at familiebakgrunn har for mye å si for hvordan det går med deg i livet. Barn og unge som har foreldre med kort skolegang, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet har oftere svakere skoleprestasjoner, og lavere sannsynlighet for å gjennomføre et utdanningsløp. Nesten halvparten av dem som står utenfor jobb og utdanning har ikke utdanning utover grunnskolenivå. Dette er strukturelle forskjeller, som jeg ønsker å gjøre noe med. Jeg vil i det følgende trekke fram noen tiltak.
I juni 2025 la Regjeringen fram Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, som nettopp handler om hvordan vi skal gi alle en god start og muligheter gjennom oppvekst og utdanningsløp. Denne meldingen var resultat av et samarbeid mellom fem departementer, fordi det er nødvendig å se utfordringer og tiltak i sammenheng på tvers av sektorer. I meldingen redegjør regjeringen for en bred satsing på forebygging og peker videre retning for å redusere ulikheter og utenforskap i samfunnet.
Kvaliteten i barnehager og skole er avgjørende for at de skal virke sosialt utjevnende. Framover skal vi prioritere innhold og kvalitet i et løft for barnehagen. Nok ansatte med god og relevant kompetanse er det viktigste for kvaliteten. For å få bedre bemanning, har vi tiltak for å rekruttere og beholde ansatte og få ned sykefraværet, og sammen med budsjettpartnerne våre har vi sørget for midler som gir rom for økt bemanning. I 2026 utgjør dette over 1,8 milliarder kroner utover det som ligger normene. Regjeringen har også økt kapasiteten på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) betraktelig. Fra høsten får nær 500 barnehageansatte mulighet til å utdanne seg som barnehagelærere mens de er i jobb, en femdobling fra 2021. I tillegg bruker vi om lag 2,8 mrd. kroner på ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. I denne sammenhengen er det sentralt med kompetanse på hvordan ulike behov kan møtes, og det er verdt å nevne at over 5 600 lærere i skolen og over 2 100 barnehagelærere har fått tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i perioden 2021-2025.
Fellesskolen skal både danne og utdanne barn og unge og ruste dem til å kunne ta valg og utnytte sitt potensial. Regjeringen arbeider for å snu den negative utviklingen i skoleresultater og prioriterer særlig lesing, skriving og regning. Å kunne lese er grunnleggende for å forstå, lære og delta aktivt i skole, arbeidsliv og samfunn. Regjeringen er godt i gang med Leseløftet. Det blir flere bøker både i barnehagen, skolen og skolebibliotekene, mindre skjermbruk, bedre støtte til barn og unge som strever med lesing og en lesekommisjon som skal gi råd om hva som gir best leseopplæring.
For å få til mer variert og tilpasset opplæring må vi se på hvordan skolen er organisert.
Jeg vil ha en bedre balanse i norsk skole, der vi skal tone ned bruken av digitale verktøy blant de yngste elevene. Elevene skal få utvikle god digital kompetanse, men dette krever at de har det grunnleggende på plass. De yngste elevene må først og fremst lære å lese, skrive og regne, samtidig som de får være aktive og bli trygge på læreren sin. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med anbefalinger for fremtidens skole. Jeg ser veldig fram til at vi får rapporten fra utvalget og til å fortsette jobben med å endre skolen slik at alle elever både vil trives og lære bedre.