Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Line Marlene Haugen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2492 (2025-2026)

Innlevert: 23.04.2026
Sendt: 24.04.2026
Besvart: 04.05.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Line Marlene Haugen (FrP)

Spørsmål

Line Marlene Haugen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å utvikle en egen læreplan i engelsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge, tilsvarende ordningen som finnes i norskfaget?

Begrunnelse

Flere videregående skoler melder om at elever med kort botid i Norge møter et lite realistisk utgangspunkt i engelskfaget. Elever som i liten eller ingen grad har hatt opplæring i engelsk tidligere, blir i dag vurdert etter samme læreplan som elever med opptil ti års skolegang i faget.

Dette gjør at engelskfaget i praksis kan bli en unødvendig barriere for å fullføre videregående opplæring. Særlig gjelder dette kravet om bestått karakter i engelsk for å oppnå vitnemål eller fagbrev – også for elever som ellers har gode forutsetninger for å lykkes i utdanning og arbeid.

Dette er ikke bare et spørsmål om tilpasning i klasserommet, men om systemet er rigget på en fornuftig måte. Når elever som aldri har hatt engelsk tidligere, må bestå et fag på samme nivå som alle andre, stiller vi krav som i praksis ikke står i forhold til forutsetningene deres.

Funn fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning underbygger dette bildet. Rapporten viser blant annet at kravet om bestått karakter i engelsk oppleves som en betydelig utfordring, og at det kan få konsekvenser for om elever oppnår vitnemål eller fagbrev. Samtidig pekes det på at «utvikling av en ny læreplan i engelsk for elever med kort botid (…) kan bidra til bedre forberedelse til ordinær opplæring».

Dette handler i bunn og grunn om å legge til rette for at flere fullfører og kommer seg ut i arbeid. Norge har behov for fagarbeidere, og da må vi sørge for at ikke rigide systemer og lite treffsikre krav står i veien for nettopp det.

Dagens regelverk åpner for en viss fleksibilitet, men erfaringene fra skolene tilsier at dette ikke er tilstrekkelig i praksis. Resultatet er store forskjeller mellom skoler, og et system som i for stor grad overlater ansvaret til den enkelte lærer og skole.

På denne bakgrunn er det behov for å vurdere om dagens læreplan i engelsk er godt nok tilpasset denne elevgruppen, eller om det bør utvikles en egen læreplan som tar utgangspunkt i elevenes faktiske nivå og mål om gjennomføring.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Representanten viser et engasjement for en sårbar elevgruppe som jeg deler. Det er avgjørende at vi klarer å tilpasse opplæringen slik at alle elever får oppleve mestring og læring. Det er også viktig at elevene får muligheten til å gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse som gjør at de kan lykkes videre i arbeidslivet. Derfor er jeg opptatt av at vi finner løsninger som gir denne elevgruppen bedre forutsetninger for å lykkes enn i dag, både på kortere og lengre sikt.

Jeg deler synet på at det er utfordringer i engelskopplæring for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge (og særlig for elever med manglende engelskopplæring fra hjemlandet). Udir bestilte derfor en tilleggsevaluering til evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag hvor en av tingene de ønsket å undersøke var hvordan strukturendringen med å dele engelsk og norsk på VG1 og VG2 har fungert. Her er engelsk lagt til VG1 og norsk til Vg2, noe som en del har pekt på har hatt utfordringer spesielt for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. Rapporten konkluderte med at minoritets¬språklige elever er blant dem som i minst grad ser ut til å tjene på strukturendringen.

På bakgrunn av høringen besluttet jeg at strukturen i fellesfagene norsk og engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir endret. Det vil si at norsk blir på vg1, engelsk blir på vg2, og at det nødvendige tallet på timer til yrkesfaglig fordypning blir flyttet fra vg2 til vg1.
Endringen blir innført fra 2027. Endringen vil kunne være positiv for elever med kort botid fordi de kan konsentrere seg om norsk, som også er opplæringsspråket i alle de andre fagene, i vg1 og først i vg2 måtte forholde seg til nok et språk, dvs. engelsk. De vil også kunne få utsatt oppstarten med opplæringen i engelsk til de har bedre kontroll på norsk, evt. vil de kunne få opplæring i engelsk på et nivå som er mer tilpasset sitt nivå, som en del av en særskilt språkopplæring.

Kunnskapsdepartementet har også bedt Udir følge opp denne strukturendringen for å sikre at elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av opplæringen i videregående opplæring blir fulgt opp av andre tiltak. Udir skal også vurderer hvordan de kan støtte fylkeskommunene i arbeidet med å legge til rette for de elevene som ikke får tilstrekkelig utbytte av opplæringen i videregående, og hvordan vi følger med på dette. Dette arbeidet er i gang og vil følges opp videre i 2026 og 2027.
I tillegg har opplæringsloven presisert ansvaret for overgangen mellom for eksempel ungdomsskole og videregående skole. Det er tatt inn i loven at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Dette kan være særlig aktuelt for elever med kort botid i Norge. Ett eksempel på et slikt overgangstilbud er kombinasjonsklasser der den enkelte kan få både grunnskoleopplæring og opplæring i fag fra videregående opplæring. Et annet eksempel er ulike typer innføringstilbud. Fylkeskommunene kan selv vurdere behovet for å sette i gang slike tilbud, og hvordan dette kan organsiseres på best mulig måte for å møte behovene hos deres elever.

En egen læreplan i engelsk for elever i videregående opplæring med kort botid kan være et relevant tiltak, men det er ikke det eneste relevante tiltaket for denne gruppen. Som jeg har vist, arbeides det med ulike typer tiltak for å forbedre opplæringen for denne elevgruppen, og det arbeidet vil fortsette. Erfaringene våre med læreplanen i Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge viser at en slik læreplan ikke løser alle problemer for elevgruppen. Det er svært mange elever som også sliter med å bestå eller tilegne seg god nok kompetanse også etter denne læreplanen. Derfor er jeg opptatt av at vi fortsatt skal jobbe for å finne og prioritere de beste tiltakene som hjelper disse elevene til å bli best mulig forberedt for arbeidslivet eller studiene de skal inn i.