Spørsmål

Marius Langballe Dalin (MDG): Hvordan vil statsråden sikre at statlig støttet markedsføring av norske fjellområder (gjennom Innovasjon Norge og destinasjonsselskaper) og støtteordninger til organisasjoner med kommersielle interesser i villreinområder (blant andre DNT) ikke bidrar til forstyrrende eller økt ferdsel og ytterligere svekkelse av villreinens leveområder, og vil regjeringen vurdere å stanse eller legge om statlig finansiert markedsføring og aktivitet i villreinområder og randsoner som er i konflikt med villreinpolitiske mål?

Begrunnelse

Regjeringen skal legge fram tiltak for villrein til sommeren. Norge huser nesten hele den europeiske villreinstammen, noe som gir et spesielt forvaltningsansvar. Villrein i Norge er oppført som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2021. Villreinen trenger store, sammenhengende urørte områder, men i dag er bestandene oppsplittet i 24 mer eller mindre atskilte områder i Sør-Norge. Rødlistingen signaliserer at det er behov for strengere forvaltning, redusert ferdsel og stans i inngrep i viktige leveområder for å sikre artens overlevelse. Økt menneskelig ferdsel og kommersielt press i villreinområder er identifisert som sentrale trusler mot arten.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Villreinen er en nasjonal ansvarsart for Norge, og vi har et internasjonalt ansvar for å sikre at arten overlever i levedyktige bestander. Villreinen er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste for arter (2021), og situasjonen er alvorlig: Bare ett av landets 24 villreinområder har god tilstand. De øvrige 23 områdene er vurdert til å ha enten middels eller dårlig tilstand. Regjeringen har derfor som mål å snu denne utviklingen og gradvis forbedre situasjonen for villreinen gjennom en rekke strategier og tiltak. Dette følger opp Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein og Stortingets behandling av meldingen.

En av hovedstrategiene i meldingen er å legge bedre til rette for villreinvennlig ferdsel. Fjellområdene våre tiltrekker seg både norske og internasjonale besøkende, og naturopplevelser og friluftsliv er viktige deler av norsk reiseliv. Det er positivt og bidrar til lokal verdiskaping. Samtidig vet vi at ferdsel i mange tilfeller er en betydelig negativ påvirkningsfaktor for villreinen. Regjeringen ønsker å bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen på en måte som ikke undergraver målene for villreinen. Bærekraft er et grunnleggende premiss.

Ansvar for å ta vare på villreinen ligger på flere sektorer. Næringsministeren har hovedansvaret for reiselivspolitikken, hvor reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel. Oppdraget skal bidra til målene for reiselivspolitikken – størst mulig verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer. I det ligger det blant annet å bidra til at næringen reduserer sitt klima- og miljøavtrykk og respekterer naturens tålegrenser. Næringsministeren og jeg er enige om at statlig støttet markedsføring av norske fjellområder med villrein – enten det skjer gjennom Innovasjon Norge, destinasjonsselskaper eller støtteordninger til organisasjoner med både kommersielle og ikke kommersielle interesser – skal være i tråd med nasjonale mål for naturmangfold.

Når det gjelder aktører som påvirker villreinen gjennom ferdsel, inkludert dem som mottar økonomisk støtte over Klima- og miljødepartementets budsjett, har vi lagt stor vekt på dialog og samarbeid. Målet er å komme frem til en felles forståelse av hvilke tiltak som er nødvendige for å bedre villreinens situasjon. Dette samarbeidet har blant annet resultert i tre vedtatte tiltaksplaner for villreinområdene Knutshø, Snøhetta og Rondane, og vi har god dialog i arbeidet med å ferdigstille planene for Setesdal og Hardangervidda.

Tiltaksplanene er viktige verktøy for å sikre at både offentlige og private aktører bidrar til en utvikling som styrker villreinens leveområder. Regjeringen vil fortsette å følge opp dette arbeidet tett, i tråd med de vedtatte målene for villrein.