Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Reisegarantiutvalget fastslo i 2021 at dagens reisegarantiordning ikke er velfungerende, og anbefalte overgang til en modell med kollektivt fond og lavere individuelle garantier. Fire år senere er ingen reform gjennomført.
Vil forbrukerministeren legge frem en konkret plan for å følge opp utvalgets anbefalinger, og dersom ikke, hvilke grep vil hun ta for å forbedre reisegarantiordningen?

Begrunnelse

Norske reiselivsaktører må stille høye bankgarantier overfor Reisegarantifondet, mens forsikringsalternativene i praksis har forsvunnet. Kapital bindes som sikkerhet fremfor å gå til drift og utvikling, noe som svekker konkurransekraften og rammer nyetableringer. For forbrukeren kan det redusere konkurransen i markedet.
Reisegarantiutvalget anbefalte lavere individuelle garantier kombinert med et kollektivt fond som sekundær sikkerhet. Det vil gi bedre risikodeling uten å svekke forbrukerbeskyttelsen. En troverdig overgang forutsetter imidlertid at staten bidrar med midlertidig sikkerhet i oppbyggingsfasen. EU-kommisjonen har godkjent tilsvarende ordninger i andre land, og handlingsrommet innenfor ESA-regelverket synes reelt.
Fortsatt utsettelse medfører at kapital bindes feil, at aktører faller fra, og at risikoen for systemsvikt øker. Reisegarantiordningen skal være et sikkerhetsnett for forbrukerne, ikke en konkurranseulempe for norsk reiseliv.

Svar

Lene Vågslid: Reisegarantien for pakkereiser skal sikre de reisende tilbakebetaling dersom pakkereisearrangøren går konkurs og pakkereisen derfor ikke kan gjennomføres som planlagt. Reisegarantien skal også sikre hjemtransport av reisende. Dagens reisegarantiordning består av individuelle garantier og sikrer de reisende full dekning ved konkurs. Fra et forbrukerperspektiv fungerer dagens ordning derfor i tråd med intensjonen. Reiselivsnæringens hovedinnvending mot dagens ordning er at den er kostbar for pakkereisearrangørene.

Reisegarantiutvalget (RGU) fikk i 2021 i oppdrag å vurdere alle sider av det norske reisegarantisystemet. Det var en forutsetning i RGUs mandat at reisegarantiordningen ikke krever statlig finansiering. RGU utredet i sin rapport særlig to modeller:
1. forbedre dagens reisegarantiordning med individuelle garantier, eller
2. halvere dagens individuelle garantier og etablere et kollektivt fond som sekundærgaranti.

Etter en avveining av ulike hensyn anbefalte RGU å halvere dagens individuelle garantier og etablere et kollektivt fond som sekundærgaranti. RGUs rapport var på høring i 2022.

Regjeringen har ventet med å følge opp Reisegarantiutvalgets rapport som følge av EUs arbeid med endringer i pakkereisedirektivet. Pakkereisedirektivet fastsetter felles regler i EØS for pakkereiser, blant annet regler om reisegaranti. Det har derfor vært viktig å vente på endringene fra EU. Disse endringene er nå klare. Jeg er derfor i gang med å vurdere Reisegarantiutvalgets anbefalinger og høringsinnspillene vi mottok i 2022.

Jeg er opptatt av at vi skal gjøre grundige vurderinger av RGUs forslag, både forslaget om å etablere et kollektivt fond som sekundærgaranti og alternativet om å forbedre dagens ordning med individuelle garantier. Jeg vil innhente oppdaterte beregninger som bygger videre på tallgrunnlaget fra Reisegarantiutvalget, slik at vi har et godt beslutningsgrunnlag for å legge frem et forslag til forbedringer i dagens reisegarantisystem. Jeg vil sørge for en god fremdrift i dette arbeidet.