Spørsmål

Harry Valderhaug (KrF): Når og på hvilken måte vil statsråden følge opp Stortingets vedtak 1051 om å legge til rette for at slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, herunder bidra til utvikling av nye verdikjeder for fôrråvarer og energiproduksjon?

Begrunnelse

Stortinget har ved behandlingen av Havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024–2025), jf. Innst. 525 S) fattet vedtak 1051, hvor regjeringen bes vurdere hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi. Dette berører sentrale spørsmål om ressursutnyttelse, miljøpåvirkning og utvikling av nye næringsmuligheter.
Fiskeslam inneholder betydelige mengder næringsstoffer, blant annet fosfor, som i dag i stor grad går tapt gjennom utslipp. Samtidig foreligger det konkrete forslag fra blant annet ekspertutvalget bak «Ikke rett fram»-rapporten, herunder virkemidler som omsetningskrav for resirkulert fosfor eller avgiftsinsentiver knyttet til oppsamling. Slike forslag illustrerer at det finnes mulige politiske grep for å fremme sirkulære løsninger.
Det pågår også arbeid med regelverksutvikling, blant annet hos Mattilsynet, for å legge til rette for at nye råvarer kan tas i bruk i fôr. Samtidig utvikles det initiativer i næringslivet, inkludert samarbeid med renovasjonsaktører, for å utnytte slam til blant annet biogass og andre produkter.
På tross av dette oppleves fremdriften som begrenset, og det etterlyses tydeligere og mer forutsigbare rammevilkår fra statens side. For at næringslivet skal kunne realisere investeringer og utvikle nye verdikjeder, er det behov for avklaringer knyttet til regelverk, virkemiddelbruk og tidsplan for oppfølging av Stortingets vedtak.
Det er derfor behov for å få klarlagt hvordan og når regjeringen vil gå fra utredning til konkret oppfølging, slik at ressurser som i dag går tapt kan bidra til både miljøgevinst og verdiskaping.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg svarer på spørsmålet med utgangspunkt i mitt ansvar for havbrukspolitikken. Klima- og miljøministeren har det overordnede ansvaret for regjeringens klima- og miljøpolitikk.

Økt utnyttelse av slam og andre avfallsstoffer fra havbruk har et betydelig potensial, men det krever forskning, innovasjon og regelverksutvikling. Dette er noe regjeringen er opptatt av å legge til rette for.
Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr innen 2034 skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.
Vi har styrket Mattilsynets arbeid med regelverksutvikling. De har etablert et team som gir råd til dem som ønsker å teste ut nye fôrråvarer og lansert en digital veileder som støtter industrien i å utnytte de mulighetene som finnes i dag.
For eksempel kan innsekter bli en fremtidig fôrråvare, basert på slam og avfall fra havbruk. Substratet som insekter vokser på regnes som fôr, og er underlagt de samme regelverkskravene som fôr til andre produksjonsdyr. Etter dagens regelverk kan fôrsubstrat til oppdrettsinsekter kun bestå av vegetabilske produkter, med unntak av enkelte animalske produkter. Regelverket ble innført i 2017, basert på en risikovurdering fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) i 2015. EFSA vurderte biologiske farer ved ulike substrater, men konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget var for svakt til å vurdere trygg bruk av blant annet kjøkken- og matavfall samt kunstgjødsel. I tråd med føre var-prinsippet ble disse derfor utelukket, og fiskeslam ble ikke vurdert fordi det den gang ikke var aktuelt som substrat. For å kunne tillate bruk av fiskeslam eller husdyrgjødsel til substrat, må regelverket endres. Dette forutsetter en ny og positiv risikovurdering fra EFSA, noe som krever et solid vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Tidligere forskning har vist utfordringer knyttet til blant annet oppkonsentrering av tungmetaller ved bruk av fiskeslam. Havforskningsinstituttet leder nå et prosjekt som skal øke kunnskapen om bruk av fiskeslam som fôrkilde. Mattilsynet følger prosjekter tett, nettopp fordi resultatene kan danne grunnlag for å vurdere om det er mulig å be EFSA om en ny vurdering og eventuelle fremtidige regelverksendringer.
Samfunnsoppdraget skal bygge på og forsterke dagens innsats. Bærekraftig fôr er allerede en sentral del av virkemiddelapparatets ordinære innsats. I 2024 var innsatsen på fôrområdet på over 450 mill. kroner, betydelig høyere enn tidligere år. Dette viser at bærekraftig fôr er et høyt prioritert område med god uttelling i virkemiddelapparatet.
Virkemiddelapparatet finansierer flere prosjekter som handler om utnyttelse av avfall fra havbruk og utvikling av sirkulære verdikjeder. Det er blant annet gitt støtte til prosjekter knyttet til «Grønn plattform» for å utnytte næringsrike sidestrømmer til produksjon av lavtrofiske organismer som børstemark og mikroalger, med tydelig kobling til industriell symbiose, sirkularitet og reduserte miljøutslipp, samt prosjekter som utvikler prosesser for å omdanne ressursene i slam til rent fosfor for bruk i mineralgjødsel, organisk gjødsel med høy biotilgjengelighet, og biostimulanter. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) finansierer også prosjekter på området.
Regjeringen oppnevnte i 2024 en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, og gruppen overrakte sin rapport i mai 2025. Ekspertgruppen pekte på at fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, og at utslipp av fosfor- og nitrogen fra havbruket er en forurensningskilde. I tillegg er fosfor en kritisk råvare. For å utnytte disse ressursene anbefalte ekspertgruppen at det bør innføres en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket kombinert med en refusjon for oppsamlet slam. Ekspertgruppen tok til orde for at avgiften bør kombineres med tiltak rettet mot teknologiutvikling innen oppsamling og utnyttelse av fiskeslam. Rapporten var på høring høsten 2025, og vi mottok mange gode innspill. Regjeringen vurderer nå hvordan anbefalingen fra ekspertgruppen skal følges opp.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende videre oppfølging av anmodningsvedtak 1051.