Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, og hvilke tiltak kommer regjeringen til å iverksette fremover for å forbedre skeives livskvalitet og styrke og sikre skeives rettigheter?

Begrunnelse

I 2023 kom regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Planen inneholder 49 tiltak for å trappe opp innsatsen for skeive, både nasjonalt og internasjonalt. Planperioden er fra 2023 til ut 2026.
Skeives rettigheter står under et stadig økende press, både internasjonalt og nærmere Norge. Levekårsundersøkelser viser stadig at skeive har lavere livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Dette gjelder særlig for transpersoner og andre som bryter med samfunnets normer for kjønn. Hets, trakassering, hatkriminalitet og hatefulle ytringer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er fortsatt et stort problem i samfunnet, og man ser tendenser til at problemet forverres. Det er derfor stadig behov for å føre en sterk og offensiv politikk i møte med tilbakeslag mot skeives rettigheter, og for å sikre at alle skeive kan leve frie, trygge og gode liv.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Jeg vil innledningsvis takke representanten for å sette søkelys på et viktig tema. Som jeg nylig sa i årets likestillingspolitiske redegjørelse: Regjeringens mål er at alle skal kunne være den de er og elske den de vil – uten å være redde for å bli møtt med fordommer, diskriminering eller hets.
Den gjeldende handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold er nå inne i sitt siste virkeår. Vi har oppnådd mye i løpet av handlingsplanens periode. Med handlingsplanen og de 49 tiltakene som ligger i den, har vi trappet opp innsatsen for skeive både nasjonalt og internasjonalt. For å nevne noen milepæler har vi innført forbud mot konverteringsterapi, økt tilskuddspotten til skeive organisasjoner og tiltak betydelig, og vi har styrket kunnskapsgrunnlaget om levekår og utfordringer for skeive. Planen har prioritert innsats på områder hvor utfordringene har vært store i Norge; i idretten, for skeive med minoritetsbakgrunn og i religiøse miljøer, og for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens.
Samtidig er det fortsatt store utfordringer. Forekomsten av lav tilfredshet med egen psykisk helse, depresjon, angst, selvmordstanker og selvmordsforsøk er betydelig høyere blant lhbt+-personer enn blant heterofile og cispersoner. Særlig bifile og transpersoner rapporterer om dårligere fysisk og psykisk helse enn resten av befolkningen. Skeive utsettes i langt større grad for diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og mye tyder på at mørketallene er store. Dette viser at det fortsatt kan være en kostnad forbundet med å bryte med samfunnets normer for kjønn og seksualitet.
Jeg har igangsatt en evaluering av dagens handlingsplan, og resultatene vil foreligge innen utgangen av året. Denne evalueringen vil være et sentralt grunnlag for arbeidet med et nytt styringsdokument. Tiltakene vil bli utviklet gjennom de etablerte prosessene for nasjonale styringsdokumenter. Det vil legges opp til en bred, inkluderende og strukturert prosess for å sikre legitimitet, kvalitet og gjennomførbarhet.