Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hvordan forbereder statsråden regelverket og myndighetsapparatet for å kunne følge opp en eventuell konsesjonssøknad om kjernekraftverk i Taftøy næringspark i Heim og Aure kommuner?

Begrunnelse

Den 11. Februar 2026 fastsatte Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet på vegne av regjeringen et konsekvensutredningsprogram for kjernekraftverk i Taftøy næringspark i Heim og Aure kommuner. Et atomanlegg krever særskilte vurderinger, og det må også gjennomføres en sikkerhetsrapport i sammenheng med konsekvensutredningen.
Private aktører som får fastsatt et konsekvensutredningsprogram, må kunne anta at forvaltningen har til hensikt å behandle en eventuell søknad etter regjeringens fastsatte utredningsprogram. Dersom forvaltningen ikke har tilstrekkelig kompetanse eller regelverk i dag, vil det være rimelig å anta at regjeringen allerede har en plan, eller vil lage en plan, for å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse til å behandle søknaden.
Vedlegg 1 til konsekvensutredningsprogrammet, «Begrunnelse for innstilling», gir en beskrivelse av aktuelle regelverk. Dersom dette regelverket ikke er tilstrekkelig til å kunne behandle en eventuell konsesjonssøknad etter regjeringens fastsatte utredningsprogram, vil det være rimelig å anta at regjeringen vil sørge for å oppdatere nødvendig regelverk for å kunne behandle søknaden.

Svar

Terje Aasland: 11. februar i år fastsatte Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet et utredningsprogram for prosjektet som Norsk Kjernekraft AS har meldt på Taftøy næringspark i Aure og Heim kommuner. I brevet heter det blant annet:
Fastsettelsen av utredningsprogrammet innebærer ikke at det tas stilling til kjernekraftproduksjon som kraftkilde i det norske kraftsystemet. Dette er en problemstilling som krever en større og bredere politisk behandling.
Kjernekraft har så langt ikke vært en aktuell kraftkilde i det norske kraftsystemet, og har dermed heller ikke vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Atomenergiloven fastsetter et krav om konsesjon. Videre vil etablering av kjernekraft kreve konsesjon og tillatelse etter andre relevante lovverk, herunder energiloven og forurensningsloven.
Regjeringen oppnevnte i 2024 det første offentlige utvalget til å utrede kjernekraft i Norge siden 1978. Kjernekraftutvalgets vurdering er at myndighetsorganiseringen og dagens regelverk er uoversiktlig og utilstrekkelig for etablering, drift og dekommisjonering av kjernekraftverk.
Et vesentlig poeng fra kjernekraftutvalgets utredning er videre at kjernekraft i Norge ikke kan etableres som et rent kommersielt prosjekt, slik mye annen kraftproduksjon kan. Staten vil uansett bli ansvarlig for vesentlige deler av risikoen, uavhengig av om kjernekraft etableres i privat eller statlig regi, eller om det tilkobles strømmarkedet eller isoleres til et enkelt forbrukspunkt.
En revisjon av gjeldende regelverk og dagens myndighetsorganisering er omfattende prosesser som vil kreve egne utredninger, som igjen forutsetter betydelige ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig, fra departementene og underliggende direktorater. Det må igjen vurderes i lys av kjernekraftutvalgets utredning.
Utredningen fra kjernekraftutvalget er nå på høring og jeg ønsker ikke å trekke forhastede slutninger. Regjeringen vil etter høringen involvere Stortinget på egnet måte. Den videre behandlingen av en ev. søknad om etablering av et kjernekraftverk i Heim og Aure kommuner må vurderes i lys av disse prosessene.