Spørsmål

Erling Sande (Sp): Kva vil statsråden gjere for at fleire ungdommar rundt om i landet kan få tilbod om tilrettelagt praktisk utdanning tilsvarande "fremtidens skole" i Vikersund?

Begrunnelse

I Vikersund har Hæhrekonsernet saman med Buskerud fylkeskommune og NAV etablert ei praktisk utdanning knytt til anleggsarbeid som har lukkast i å få ungdommar som har vanskar med å meistre skulekvardagen til å ta utdanning gjennom praktisk læring. Tilbodet har gode resultat. Arbeidet med å hindre utanforskap er særs viktig og modellen frå Vikersund bør ha stor overføringsverdi til andre fylker. Det kan vere krevande for aktørar næringsliv som ønskjer å bidra i arbeidet mot utanforskap å etablere slike tilbod utan at det offentlege utdanningssystemet og NAV er aktivt med å legge tilrette.

Svar

Kari Nessa Nordtun: : Som representanten, er jeg opptatt av at ungdom lærer på ulikt vis. Jeg er derfor positiv til at fylkeskommuner samarbeider med bedrifter om opplæringen. Jeg vil imidlertid understreke at den modellen representanten viser til, bare er en av mange måter å inngå samarbeid med bedrifter på. Andre fylkeskommuner har andre modeller.

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring og å planlegge opplæringstilbudet i sitt fylke. Det innebærer å vurdere hvilke tilbud som trengs og tilby opplæring som treffer hele bredden av elever, lærlinger og lærekandidater. Dette ansvaret ble ytterligere forsterket ved innføring av fullføringsretten høsten 2024.

Fylkeskommunene har et stort handlingsrom til å inngå ulike former for opplæringssamarbeid med bedriftene i fylket. Mitt inntrykk er at stadig flere fylkeskommuner og skoler tar i bruk dette handlingsrommet, og at fylkeskommunene deler sine erfaringer med hverandre. Hva som er en god modell, vil imidlertid variere fra fylke til fylke. Det avhenger for eksempel av tilgang på bedrifter, herunder hvilken kapasitet bedriftene har til å påta seg ekstra opplæringsansvar, skolestruktur og ikke minst hva som er elevenes behov. Selv om enkelte elevgrupper kan ha behov for et opplæringstilbud hvor mye av opplæringen foregår i bedrift gjelder ikke det alle som har utfordringer i skolehverdagen. En del vil for eksempel ha større nytte av ekstra støtte og opplæring på skolen, fremfor å komme tidlig ut i en bedrift.

Jeg er opptatt av at fylkeskommunene skal utnytte den fleksibiliteten som ligger i regelverket til å lage gode tilbud slik at flere unge kommer inn i arbeidslivet og bedriftene får arbeidskraften de trenger. Denne forventningen uttrykker jeg overfor fylkeskommunene i mine møter med dem. Dette vil jeg fortsette med fremover.

Jeg mener det er fylkeskommunene som er best til å vurdere hva som er gode tiltak for ungdommene i sitt fylke. Derfor har regjeringen fra og med 2026 innlemmet tilskuddet på 466 millioner kroner til å kvalifisere og formidle til læreplass, i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Jeg har stor tillit til at fylkeskommunene fortsatt kommer til å prioritere arbeidet med å kvalifisere flere ungdommer til læreplass.

Fylkeskommunene har også lang tradisjon for samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring. Innenfor dette samarbeidet finnes det mange lokale samarbeidsmodeller. For å styrke innsatsen overfor utsatte unge i alderen 16 til 19 år som trenger praksisnær fag- og yrkesopplæring, ble Navs regelverk for opplæringstiltaket og mentor endret i august 2025. Endringene ble gjort nettopp for å imøtekomme ønsket om at Nav i større grad kan bidra inn med sine virkemidler overfor denne målgruppen.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at hele den norske fag- og yrkesopplæringen bygger på et samarbeid mellom skole og bedrift. Vanligvis foregår samarbeidet innenfor to års opplæring i skole med utplassering i bedrifter, etterfulgt av to års læretid i en lærebedrift. Alle fylkeskommuner samarbeider dermed allerede tett med bedriftene om læreplasser.