Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2407 (2025-2026)

Innlevert: 16.04.2026
Sendt: 17.04.2026
Besvart: 27.04.2026 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): IFinnmark har en reportasje 16. april om en ung fisker som opplevde forlis med egen båt ikke får muligheten til å komme seg økonomisk på fote igjen med fiske fra leiefartøy på grunn av stivbeint regelverk.
Hvordan vil statsråden følge opp at det kan utvises skjønn eller gjøres regelendringer for denne typen situasjoner?

Begrunnelse

Det fremgår i saken: For å sikre at familien ikke mister all inntekt forsøkte ha umiddelbart på få tillatelse til å bruke et leiefartøy. Svaret fra forvaltningen var imidlertid nedslående: Mikael fikk avslag fordi har står i fiskerimatallets Blad A i stedet for B, og fordi han har for kort fartstid i yrket. For familiefaren oppleves regelverket som et spark under beltestedet. Nå ber han innstendig om at myndighetene vil utvise skjønn, ettersom reglene oppleves som fullstendig meningsløse for en person i oppstartsfasen som plutselig mister alt.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Det er et grunnleggende utgangspunkt i havressursloven og deltakerloven at kvoter og fisketillatelser tildeles en bestemt fartøyeier for ett bestemt fartøy. Fartøyeier kan derfor bare drive fiske på de aktuelle kvotene og fisketillatelsene med dette bestemte fartøyet. En konsekvens av dette er at bruk av leiefartøy i utgangspunktet er forbudt. Leiefartøyordningen er derfor et unntak fra hovedregelen.

Det er grunn til å være restriktiv med tildeling av leiefartøytillatelser for å unngå at ordningen misbrukes ved at flere kvotesett blir fisket på ett fartøy eller at det skjer såkalt skjult kvoteleie. En annen ulempe ved å tillate bruk av leiefartøy kan være uønsket press på kvotegrunnlaget.

Frem til 2018 var det i utgangspunktet kun fartøy med deltakeradgang i lukket gruppe som kunne få tillatelse til bruk av leiefartøy. Bakgrunnen for dette er at det i åpen gruppe kan delta langt flere fartøy, og mange av disse deltar i fiske i relativt liten grad. Å åpne for at alle i åpen gruppe skulle kunne bruke leiefartøy, ville medføre økt risiko for misbruk.

Av hensyn til at fartøyeiere som bare fisker i åpen gruppe ikke skulle bli helt avskåret fra sin næring ved havari/forlis, ble det gjennomført en høring med forslag om at også aktører som kun deltok i åpen gruppe skulle kunne få leiefartøytillatelse. Samtidig ble det i høringen understreket at det var viktig å ikke legge til rette for misbruk og omgåelse av ordningen. Det ble derfor foreslått som vilkår at muligheten skulle forbeholdes heltidsfiskere, altså fiskere som er ført på blad B i fiskermanntallet. Et annet vilkår for å begrense omfanget av leiefartøyordningen var at vedkommende måtte ha drevet fiske med fartøyet i en viss tid. Det ble dermed også satt et vilkår om at vedkommende har deltatt i det aktuelle fisket i minst to av de tre siste avsluttede kalenderår.

Denne saken viser at restriksjonene i leiefartøyregelverket for åpen gruppe bør justeres. Jeg vil ta initiativ til å endre forskriften, slik at særskilte tilfeller som dette kan omfattes av leiefartøyordningen.