Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2401 (2025-2026)

Innlevert: 16.04.2026
Sendt: 17.04.2026
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 24.04.2026 av næringsminister Cecilie Myrseth

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV)

Spørsmål

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Vi har nå en situasjon i Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen hvor det er gitt et stort antall letetillatelser etter mineralloven inne i verdensarvområdet. UNESCO har bedt alle land som har tiltrådt verdensarvkonvensjonen om å respektere No-Go forpliktelsene for gruvedrift og oljeleting i verdensarvområder.
Hvordan ivaretas hensynet til verdensarven og områdene samt UNESCOs No-Go forpliktelser i ny minerallov?

Begrunnelse

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Jeg vil først understreke at en undersøkelsestillatelse etter mineralloven ikke gir rett til å sette i gang med undersøkelsesaktivitet i strid med annet regelverk. Det følger av både gjeldende og ny minerallov at mineralvirksomhet bare kan utøves innenfor rammene som er satt i mineralloven og annen lovgivning, og at tillatelser etter mineralloven ikke erstatter krav om arealavklaring eller nødvendige tillatelser etter annen lovgivning. Annet regelverk vil derfor kunne sette begrensninger på undersøkelsesaktivitet, for eksempel naturmangfoldloven og kulturminneloven. Det er tiltakshavers ansvar å sørge for at alle nødvendige tillatelser er innhentet før undersøkelsesaktivitet kan igangsettes.

En søknad om undersøkelsesrett til statens mineraler etter gjeldende minerallov er ikke underlagt noen skjønnsmessig vurdering, og den legges ikke ut til offentlig høring. I arbeidet med ny minerallov vurderte departementet at det er en svakhet ved gjeldende minerallov at det ikke foretas en reell prøving av om det bør tillates undersøkelsesvirksomhet i et område før tillatelse gis. Undersøkelser kan være omfattende, og de kan komme i konflikt med hensynet til miljøet og andre interesser i området. Det kan også være slik at et område er uegnet for fremtidig mineralutvinning, og da gir det god forutberegnelighet for mineralnæringen at slike forhold avklares på et tidlig stadium, før det foretas større investeringer.

På den bakgrunn innføres det nå en ny, felles undersøkelsestillatelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller i ny minerallov. Søknaden om undersøkelsestillatelse skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Et vilkår for at tillatelse kan gis er at det ikke foreligger særlige forhold ved det omsøkte undersøkelsesområdet som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis. Både hensynet til grunneier, miljø, omgivelser og annen utnytting av grunnen kan gi grunnlag for å avslå en søknad om undersøkelsestillatelse. Det følger av lovens forarbeider at avslag for eksempel kan være begrunnet i at det er behov for å prioritere annen nåværende eller planlagt bruk av området, området er underlagt vern eller at områdets karakter med sårbar verdi, kulturverdier eller annet som bør ivaretas av offentlige myndigheter, vil påvirkes negativt av undersøkelsene.

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard vil ta hensyn til verdensarven og UNESCOs No-Go-forpliktelser i vurderingen av om en tillatelse skal gis, dersom det søkes om undersøkelsestillatelse etter ny minerallov i et verdensarvområde. Ved å legge til rette for at berørte interesser og hensyn blir belyst på et tidligere stadium i mineralprosjektene, sikrer vi et best mulig beslutningsgrunnlag for både næringsaktørene og forvaltningen.