Spørsmål

Hilde Grande (FrP): Hvordan vurderer statsråden dagens beredskap for veterinærtjenester i Norge, særlig utenom arbeidstid og i distriktene, og hvordan vurderer statsråden dette forslaget i lys av den pågående veterinærkrisen og allerede dokumentert mangel på veterinærberedskap i deler av landet?

Begrunnelse

Fra mange distriktskommuner, Veterinærforeningen og Bondelaget kommer det stadig meldinger om en veterinærtjeneste under press. Både dyrevelferd, dyrehelse, matsikkerhet og mattrygghet står på spill.
Kommunekommisjonen foreslår å fjerne øremerkingen av statlige midler til veterinærdekning. Dette er både Veterinærforeningen, Bondelaget og mange kommuner svært kritiske til. 

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Som det vises til i spørsmålet er det mangelfull veterinærdekning i enkelte områder i landet. Det er særlig utfordrende å organisere gode vaktordninger. Jeg synes dette er bekymringsfullt, da tilstrekkelig tilgang på veterinærer er avgjørende for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og beredskap. Det er en forutsetning for aktivt landbruk og matproduksjon i hele landet.
Kommunene har siden 2008 hatt et lovpålagt ansvar for veterinærdekningen. Behovene for veterinærtjenester i kommunene varierer med en rekke forhold, blant annet dyretetthet, geografi, næringsstruktur, beredskapsbehov og hvor mange veterinærer man bør ha tilgang til i et vaktområde for at ordningen med døgnvakt skal være forsvarlig. Interkommunalt samarbeid kan være aktuelt for noen kommuner. KS er også en sentral medspiller i arbeidet med veterinærdekningen.
Staten bidrar til å sikre veterinærdekning gjennom øremerkede tilskudd til vaktordninger og stimuleringstiltak i næringssvake områder. Stortinget har i statsbudsjettet for 2026 bevilget 237 millioner kroner. Dette omfatter tilskudd til vaktordning, stimuleringstilskudd i områder med svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester, samt en mentorordning. Mange kommuner supplerer i tillegg med egne midler, og flere har valgt å opprette kommunale veterinærstillinger for å dekke behovet.
Landbruks- og matdepartementet oppnevnte en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å se på mulige tiltak og gruppens rapport fra mars 2023 viste at utfordringene er kompliserte og sammensatte, og at det ikke finnes en enkelt løsning.
Jeg har fulgt opp rapporten fra arbeidsgruppen med målrettede tiltak, blant annet en mentorordning. Mentorordningen, gjennomført i regi av Den norske veterinærforening, har fått gode tilbakemeldinger. Den gjør overgangen fra studier til praksis tryggere og senker terskelen for produksjonsdyrpraksis og vaktdeltakelse. Departementet har gitt tilsagn om en videreføring og styrking av mentorordningen i 2026 med et tilskudd på 6 millioner kroner.
Kommunekommisjonens rapport har vært på høring med frist 16. april 2026. Regjeringen vil ta stilling til de foreslåtte tiltakene etter at høringsinnspillene er vurdert.