Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Vil regjeringa ta initiativ til konkrete endringar i innkjøpsordninga og ein meir aktiv omsetjingspolitikk, med mål om å styrkje tilgangen på nynorske barnebøker og ungdomsbøker, særleg serielitteratur, slik at nynorskelevar får eit reelt likeverdig tilbod?

Begrunnelse

Det er eit nasjonalt mål at born og unge skal lese meir, og tiltak som skulebibliotek og Sommarles har vist kor viktig tilgang på relevant litteratur er for å skape leselyst. Samstundes etterspør mange foreldre og elevar fleire barnebøker på nynorsk, men tilfanget er avgrensa, særleg innan serielitteratur som vi veit at born i stor grad føretrekkjer. Tal frå Sommarles viser at dei mest lesne bøkene i stor grad er del av seriar, medan tilsvarande tilbod på nynorsk er langt svakare.

Dagens innkjøpsordning bidreg til denne skeivheita. Avgrensinga på ei barnebok og ungdomsbok per forfattar per år gjer det vanskeleg å utvikle serielitteratur innanfor ordninga, sjølv om nettopp slike bøker når breitt ut til unge lesarar. For nynorsk litteratur, som i stor grad er avhengig av offentlege verkemiddel for å vere økonomisk berekraftig, får dette særleg store konsekvensar. Erfaringar frå mellom anna lettlesseriar viser at øyremerkte midlar kan fungere, men slike satsingar er i dag unntak heller enn hovudregel.

I tillegg kjem utfordringa med omsetjingar. Berre ein svært liten del av omsette barnebøker og ungdomsbøker vert tilgjengelege på nynorsk, noko som ytterlegare avgrensar tilgangen til aktuell og populær litteratur på elevane sitt eige hovudmål. Når staten samstundes har eit ansvar for å sikre reell jamstelling mellom bokmål og nynorsk, reiser dette spørsmål om verkemiddelbruken i dagens litteraturpolitikk er tilstrekkeleg målretta.

Samla sett kan dette bidra til at nynorskelevar i praksis får eit dårlegare tilbod av bøker for lystlesing, noko som både kan påverke leselyst og språkleg utvikling.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig