Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): I svar på skriftleg spørsmål nr. 15:2103 viser statsråden til auka henvisningar og kapasitetsauke, men svarar ikkje på kvifor ventetidene framleis kan vera opp mot 80 veker, eller kva konkrete tiltak som er sette inn for dei som ventar no.
Kan statsråden svara direkte på dette?

Begrunnelse

I svar på skriftleg spørsmål nr. 15:2103 viser statsråden til at talet på henvisningar har auka kraftig, og at kapasiteten er styrka. Samtidig står det fast at ventetidene enkelte stader framleis er opp mot 80 veker.

Statsråden svarar ikkje konkret på kvifor forskjellane er så store, eller kva som blir gjort for pasientar som i dag står i kø og ventar på utgreiing.

Når helsemyndigheitene legg til grunn at utgreiing bør starta innan om lag 12 veker, inneber slike ventetider eit betydeleg avvik frå det som er fagleg anbefalt. Dette kan få konsekvensar for utvikling, tilrettelegging og livskvalitet.

Det er difor behov for eit konkret svar på kva som er årsaka til dei store variasjonane, og kva tiltak som faktisk er sette i verk for å få ned ventetidene for dei som ventar no.

Svar

Jan Christian Vestre: I mitt svar til representanten Hauan 7.april, viste jeg til informasjon mottatt fra de regionale helseforetakene, som viser at ventetiden til utredning av autismespekterforstyrrelse er sterkt redusert, og at de fleste sykehus klarer å etterleve anbefalingene i Helsedirektoratets prioriteringsveileder. Enkelte sykehus klarer ikke helt å holde den anbefalte fristen på 12 uker, men også disse sykehusene har ifølge helseforetakene mye kortere ventetid enn 80 uker, slik representanten refererer til.
Ventetiden til utredning av autisme har vært altfor lang på enkelte sykehus. Bakgrunnen er meget en sterk økning i henvisninger av barn hvor det er mistanke om autisme. Noen sykehus har brukt mer tid enn andre på å bygge opp kapasiteten for å håndtere alle barna som trenger hjelp.

Utredning av barn med autisme tar tid, og det er behov for høy og tverrfaglig kompetanse. Utredningen kan ta flere måneder og krever mange timer tverrfaglig arbeid for hvert enkelt barn og barnets familie. Utredningen er et redskap for at tjenestene skal kunne gi god og sammenhengende hjelp til familier som har barn med autisme, i overgangen fra diagnose til veiledning, tilrettelegging og opplæring. Det er derfor nødvendig at utredningen er nøye, slik at tiltakene i barnehage, skole og i familien blir adekvate og virkningsfulle.

Prioriteringsveilederne angir anbefalinger om ventetider og god faglig praksis, og reduksjonen i ventetider viser at sykehusene tar dette arbeidet alvorlig. For barn med autisme er det viktig å komme i gang med tiltak så raskt som mulig. Men utredningen må også ha høy faglig kvalitet, for at tiltakene som blir iverksatt skal komme barna til gode i et livsløp med en så alvorlig tilstand som autisme.